«Er du en kjærlighetsforfatter? Det er nytt for meg»

Noen får et velvillig intervju i lokalavisa, andre får en, riktignok koronaglissen, storbiblioteksal med kronprinsessen. Geir Gulliksen, feiret redaktør og forfatter, har nettopp sluppet romanen Bli snill igjen. Kronprinsesse Mette-Marit har vært hans venn og faste leser gjennom hele forfatterskapet.

Mette-Marit gjorde et litterært comeback i går kveld etter at hun og Geir Gulliksen sto sammen som redaktører for en novelleantologi på Aschehoug på denne tiden i 2019. Les anmeldelsen God bok med noen glippetak.

– At hun har gjort litteratur til sin fanesak, er noe hele det lesende Norge kan prise seg lykkelige over, sa sjef ved Deichman Bjørvika, Knut Skansen, som også nevnte Gulliksen som en kjærlighetenes forfatter, noe som fikk Mette-Marit til å åpne samtalen med:

– Er du kjærlighetsforfatter? Det er nytt for meg?

– Det er det jeg gjerne vil være, men vet det er andre som kaller meg noe helt annet, repliserte en lattermild Geir Gulliksen og tonen var satt.

– Hvem er det som skal bli snill igjen? spurte kronprinsessen og henviste til romantittelen.

–Alle, tror jeg.

–Skal Geir også bli snill igjen?

–Ja, Geir har lovet at dette er siste boken som handler om kjærlighet, sex og kjønn og sånt. Men jeg tror det ligger et ønske om å komme tilbake til noe som er litt mer uskyldig.

Sjette og siste om kjønn

–Er du blitt en kjønnsutforskningens Harry Hole? Har du tenkt å fortsette med bøker om kjønn?

–Nei, nå er det nok. Dette var boken som manglet: Mannen som tenker «Det går ikke med damer, jeg må bli homo.» Ideen kom fordi jeg kjenner en del voksne damer som sent i livet begynner å være sammen med andre damer og sier: «Nei, jeg har fått nok av menn». Men jeg har aldri møtt en mann som har gjort det samme. Hvis mannen gjør det, er han en som alltid har vært homofil, som aldri har klart å ta det ut. Det mannlige er veldig skjørt. Det skal ingenting til før en mann føler seg umandig, svarte Gulliksen.

– Den grunnleggende ensomheten Henning har i romanen. Er den noe som tilhører menn? spurte intervjueren.

– Jeg har tenkt det. Det interesserer meg.

Mette-Marit fortsatte:

– De kvinnelige karakterene i boka er utgangspunktet for Hennings ulykke, de blir bare satt i kartoteket, som om det ikke preger ham så mye?

–  Nei, jeg tror han ville sagt at de har preget ham mye og hindret ham i å bli den frie mannen han ville.

Kvinnesyn-tyn

– Men det er et kvinnesyn som ikke er helt bra?

– Ja, jeg vil si det, det var veldig moro å skrive, skjønner du. Han opplever seg som velmenende og snill og er ikke voldelig eller hatefull. Romanen ga meg en anledning til å se på det kvinnelige via en rasende manns blikk. Og mine romaner kommer ikke med en merkelapp som sier at meningene som fremsettes i denne romanen er ikke nødvendigvis forfatterens egne meninger.  Da må man ta sjansen på at folk sier «Du, Geir, det kvinnesynet ditt…»

–  Mitt mål i livet er at vi skal slutte å snakke om kjønn. Mitt mål i livet er å slippe å bli sett på som «en sånn mann». Da jeg skulle løse dette i mitt liv, begynte jeg å skrive romaner. De utspiller seg i det rommet hvor folk ser på hverandre som kjønn. Jeg blir litt syk og trett av det som skjer i romanene mine selv, jeg.  Så tenker jeg NOK: Det må være mulig å skrive noe annet, sa Geir Gulliksen.