Egentlig er det vel bare i bøkenes verden at en konge fremdeles kan ordne opp?
I dagens moderne samfunn skal normalt en konge ikke si noe, ikke mene noe, ikke fatte noen beslutninger. Men nå vil det seg slik at Svenska Akademien har gått i oppløsning i kjølvannet av saken med den mye omtalte «kulturpersonligheten» – og i lengre tid ettertrykkelig bevist at de ikke klarer ordne opp selv. Tvert imot: De var på ustø kurs mot et ikke kvalifisert antall Akademien-medlemmer, slik at fremtidige nobelprisutdelinger sto i fare.
Kerstin Ekman forlot sin stol allerede i 1989, i protest mot Akademiens unnfallenhet i Rushdie-saken. I den senere tid har Peter Englund, Klas Östergren og Kjell Espmark forlatt sine stoler i kritikk mot Katarina Frostenson – som igjen forlot sin plass samtidig med Akademiens faste sekretær Sara Danius.
Skal få trekke seg
Det er her kongen gjør sin entré. Kong Carl Gustaf er nemlig Akademiens øverste i beskytter, og i prinsipp den som kunne intervenere. Og i går kom pressemeldingen fra Slottet:
«Det er et gitt utgangspunkt i svensk og internasjonal rett at den som ikke lenger ønsker å være styremedlem i en forening skal ha mulighet til å trekke seg.» Forandringen skal skje gjennom en komplettering av vedtektene, som hittil ikke har tatt høyde for at noen kan komme til å trekke seg – i motsetning til den vanlige veien ut av Akademien: å dø.
Toårsgrense
Hoffet ser med bekymring på at flere av «De aderton» har trukket seg, hvilket skaper usikkerhet rundt Akademiens «muligheter til å oppfylle sine viktigste oppgaver».
Et styremedlem som ikke har deltatt aktivt i Akademiens arbeid på to år, skal regnes som en avhopper, skriver Aftonbladet.
Hoffet samarbeider nå med å få på plass de tekniske detaljene rundt vedtektsendringene.
(Foto: Anna-Lena Ahlström / Kungahuset)
