En ulykkelig gjennomsnittsmann

Etter å ha fått smake på et vulkanske parforhold, sliter akademikeren Pietro Vella med å finne kursen som karrieremessig og sosial middelhavsfarer igjen.

Romanen har et åndeløst og heseblesende anslag, der fortellerstemmen nesten går i skriftlig falsett fordi han blir «nødt til å fortelle om Teresa»:

Kjærligheten er i realiteten en lava av råskap som svir av alt edelt liv, et utbrudd som fjerner innlevelse og barmhjertighet, forstand og fornuft, geografi og historie, helse og sykdom, rikdom og fattigdom, unntak og regler.

Snart føres leseren heldigvis inn i smulere farvann både språklig og dramaturgisk, selv om intensiteten er til stede i alle skildringer av den ti år yngre studenten hans. Han har hatt et tre år langt forhold til henne, som startet etter at hun tok artium.

«Etisk ekteskap»

Domenico Starnone:
Hemmeligheter

roman
Cappelen Damm
192 sider sider
Oversatt fra italiensk av Lisbet Resløkken

Hett italiensk temperament, med noen dystre Bergmanske understrømmer, og en dragning de ikke greier å bekjempe selv når de frastøtes eller blir sønderslitte. Paret kommer på en slags løsning: de inngår en pakt der de skal forteller hverandre en hemmelighet som er så farlig at de for alltid vil ha allmakt over hverandre. De kaller det et «etisk ekteskap».

Det resulterer i at de sier farvel i all høflighet, og dermed kan Pietro forme en mer fremtidsrettet livsplan. Han gifter seg med Teresas motpol, den vennlige og på ingen måte selvhevdende kollegaen Nadia.

Når han får gitt ut en liten essaybok om pedagogikk og en ny politisk fundert skolereform, fenges også mer militante politiske grupper i 60-70-tallets Italia. Folk med høy status tar ham til seg, og brått får han reise rundt og snakke om boken og tankene sine, samt delta i debatter der også større akademiske og politiske kjendiser deltar.

Det er skildringene av samfunnsendringer, politisk motstand og den kontroversielle visjonen om at alle arn skal få rett til undervisning tilpasset deres behov som er mest interessant ved romanen.

Bipersonene er kløktig posisjonert og godt skildret når vi sammen med Pietro går i kamp for skolereform og får stadig bedre grunnlag for refleksjoner.

Gjenklang av Ferrante

I mellomtiden føder kona barn, med varierende møde, og blir hans bakkemannskap når Pietro stadig flyr rundt på sine foredrag og seminarer.

Det går sjelden bra for slike koner i moderne italiensk litteratur, og aldri dersom deres menn lider av et skjelvent selvbilde. Pietro vet at de fleste, også inkludert kona, Terese og redaktøren hans er fagfolk som kunne overstråle ham på alle vis – hvis de ville.  Han står på deres skuldre, og han vakler når de vakler – og han vet de eier all makt til å avsløre hans mediokre talenter og styrte livet hans i grus.

Det er i disse hovedtematikkene man finner føde for teorien om at Starnone og hans kone Anja er duoen bak psevdonymet Elena Ferrante. Starnones forrige bok, Bånd, er bygd over samme lest som denne. Den er blitt lest som et tilsvar til Ferrantes roman Svikne dagar, ved å gi ektemannen en veldig konkret stemme og versjon av hendelsene.

Men elegansen og nyansene i språket man kjenner fra Ferrante-titlene mangler her. Det kan selvsagt være et bevisst knep for å speile den ikke fullt så begavede fortellerstemmen, men denne leser mistenker at det heller handler om at Starnone som forfatter har et inkompetansenivå vesentlig lavere enn Ferrantes.

Pietros forsvarsskrift danner bokens hoveddel. På ukledelig vis tillegger han etter som årene går sin kone smålighet og misunnelse. Han vedgår at hun kan være skarpere, men mener hun ikke unner ham den akademiske suksessen, og at hun uansett ikke ville taklet mediaoppmerksomheten dersom hun hadde fått den. Han mener også at de tre barna er mer glade i ham enn i henne.

Tre kvinner – og en taper

Det er de kanskje. I alle fall møter vi den voksne datteren Emma gjennom hennes korte nedtegnelser, som stort sett handler om hvordan hun gjør alt for å få sin far inn blant kandidatene til en stor akademisk hederspris. Hun søker hjelp av den nå snart sytti år gamle og internasjonalt berømte Teresa til å styrke kandidaturet, og vet ikke hvilket vepsebol hun dermed rører i.

Thrillergrepet om hemmeligheten, som Starnone har valgt for å øke leserens motivasjon gjennom det ikke så veldig originale eller inspirerte mannsportrettet, er som hovedpersonen selv: Bare medium vellykket og smart.

MAY GRETHE LERUM