En tegneserie for Thunberg-generasjonen

Bjørn Samset (foto: Anna-Julia Granberg)

BARNEBOKPROFILEN: Da Bjørn H. Samsets forrige bok «2070» utkom i fjor høst, imponerte den anmelderne og ble nominert til Brageprisen. I Morgenbladet kalte Thomas Hylland Eriksen boka «en bibel for Thunberg-generasjonen», og nå har klimaforskeren skrevet tegneserie for nettopp Thunberg-generasjonen.

De fleste kjenner nok Bjørn H. Samset som forskningsformidler og klimadebattant, klima er også temaet når han debuterer som ungdomsbokforfatter med tegneserien Embla. Kampen for fremtiden.

 

Hvem: Bjørn H. Samset

Aktuell med: Embla. Kampen for fremtiden (Cappelen Damm), illustrert av Arild Midthun.

 

– Når bestemte du deg for å lage tegneserie sammen med Arild?

Embla er en sånn historie som bare måtte skrives. Arild og jeg møttes for om lag fem år siden, og fant raskt ut at vi delte (minst) to lidenskaper: Historiefortelling, og viktigheten av å formidle kunnskap til barn og unge. Vi utvekslet ideer for hvordan min fagkunnskap og hans fortellererfaring kunne bli til en større helhet, og etter hvert dukket Embla opp. Derfra har vi jobbet fokusert, innimellom mye annet vi begge driver med, de siste tre årene.

 – Hvorfor ble det akkurat denne boka?

– Av to grunner. For det første angår klimakrisen aller mest de unge i dag, som vil ha den som bakgrunn for hele livet sitt. For det andre mangler klimadebatten de store fremtidsvisjonene. Hvordan kan verden se ut om femti eller hundre år, avhengig av hvilke valg vi tar i dag og i morgen? Embla ble til fra vårt ønske om å vise noen slike fremtider, ut fra det beste vi har av klima- og samfunnskunnskap i dag, men satt inn i en historie som vi håper kan minne om episke eventyr vi kjenner fra før.

– Du er først og fremst klimaforsker, hvordan var det å skrive fiksjon for ungdom?

– Det spranget er ikke så langt som en skulle tro. En viktig del av forskning er å fortelle om ny og gammel viten til andre, enten de er kolleger, politikere og næringsliv eller barn og unge. Da lønner det seg å tenke som en forteller. Jeg har laget og skrevet historier helt siden jeg var liten, og har dratt mye nytte av den erfaringen i formidling av vitenskap til alle målgrupper. Men akkurat for Embla er så klart Arilds kreative sinn og brede erfaring en viktig del av opplevelsen. Det har vært både gøy å berikende å lage denne boka.

– Over til de faste spaltespørsmålene: Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Jeg tilbringer (alt for) mye tid foran en PC, enten det er på Blindern eller på hjemmekontoret. Forskningen min bruker klimamodeller, målinger og regneteknikker, så jeg sitter mye med analyseprogram og tekstbehandlere. Men klimaforskning er også en internasjonal lagsport, så jeg er også i kontakt med andre forskere verden over hver eneste dag. Og så liker jeg jo å skrive, både sakprosa og skjønnlitteratur, så jeg havner jo fort foran PCen på kvelden også.

Har du en favorittillustrasjon?

– Arild laget nylig ti illustrasjoner til voksenboken min 2070. Den første av dem viser oss mennesker på vei ut av hulene, og inn i noe nytt. Ut i det været og klimaet som venter der ute, klare til å ta over verden. Samtidig kan den sees som en metafor for hvor vi fortsatt er i dag, på vei ut av tilværelsen de fossile brenslene har lagt grunnlaget for, og inn i noe nytt.

Bjørn Samset: – Denne illustrasjonen kan ses som en metafor for hvor menneskene er i dag, på vei ut av tilværelsen de fossile brenslene har lagt grunnlaget for, og inn i noe nytt. (Illustrasjon: Arild Midthun)

– Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?

– The Wind in the Willows av Kenneth Grahame. En hundre år gammel klassiker kan kanskje sies å ha fått nok oppmerksomhet, men temaene den tar opp og kjærligheten historien viser til den ville naturen er moden for å gjenoppdages av en ny generasjon.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Hobbiten, som jeg fikk anbefalt av en bibliotekar som så at jeg bladde i Ringenes Herre. Den åpnet døren både til fantasy, som jeg fortsatt leser mye av i dag, og til bøker som for så vidt er «for barn», men som likevel ikke behandler leseren som et barn.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Kaptein Nemo. Han fremstilles ofte som kald og usympatisk, men i bunn er han en dyktig og dreven forsker som antakelig vet mer om havdypene enn vi gjør i dag.

Og hvem ville du helst ha vært?

– Lyra Belacqua i His Dark Materials av Philip Pullman. En mer inspirerende verden å utforske og oppleve eventyr i skal man lete lenge etter, og hun begynner historien i det kuleste universitetet jeg har sett i noen barnebok.

Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?

– Jeg har tilbrakt mye tid i både Mattisskogen og Mummidalen, men siden jeg ikke er så glad i vinter blir jeg nok helst med Ronja her.