En stor kjærlighet dør aldri

Stein Mehrens maleri "Rommet" (akryl på lerret).

Lyrisk: Stein Mehren til trøst.

Sist uke brakte vi Tarjei Vesaas sine ord om at  poesien er gudanes tungemål.

Det er gått ett år siden Stein Mehren (1935-2017) forlot oss. Han forblir blant våre fremste forfattere. Mehren skrev gjerne om kjærligheten, kanskje derfor hans dikt ofte faller naturlig når vi opplever sorg og er i behov av trøst. Finere adelsmerke får ingen dikter.

Denne uka mistet en god venn så altfor, altfor tidlig sin elskede. Tre unge gutter mistet en mor.

Denne er til deg, Petter.

 

EN STOR KJÆRLIGHET DØR ALDRI

 

En stor kjærlighet dør aldri, selv om de elskende

skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut

selv etter at de er glemt og deres frø er talløse

Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegns spor

som i et landskap om høsten, dager som fylles

av glansen fra mørke flammende netter … Bestandig

er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende

og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis

før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst

gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre

Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt

vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt

Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig

oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen

har rørt ved og se en demring selv i alders drag

Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig

ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker

tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis

i nye mennesker, i nye elskende, tidløst i all tid

 

 

Stein Mehren

 

 

Diktet er hentet fra «Det trettende stjernebildet«, Aschehoug, (1977). Her slik det er brutt i samlingsutgaven ”Kjærlighetsdikt”, Aschehoug, 1997. Samlingen er rikt illustrert med malerier av Stein Mehren.
-- annonse --