Tooji Keshtkar er nestemann ut i vår ukentlige spalte med barnebok-profiler. Barn og deres følelser er temaet i hans første barnebok.
Han er utdannet barnevernspedagog, og har derfor god innsikt i oppvekst- og utdanningssystemet i Norge. Dette var med på å legge grunnlaget for barneboken som han nå er aktuell med.
Forfatter/illustratør: Tooji Keshtkar, 27
Aktuell med: Taki & Bestemor (Cappelen Damm)
Taki & Bestemor tar for seg temaet barn og emosjonell kompetanse. Dette gjennom tekst og illustrasjon, laget av Tooji.
Med emosjonell kompetanse menes det å gi barn verktøy til å kunne være bevisst på, organisere og bearbeide følelser. Slik kan de enklere håndtere utfordrende situasjoner som de møter i livet og ha alternativer til handling og reaksjon.
Taki &Bestemor omhandler døden, som gjerne er et tema mange foreldre helst vil styre unna. Boken presenterer dette gjennom et barns perspektiv der de store spørsmålene stilles, og vinkles fra et vakkert og ufarlig perspektiv.
Hvorfor skrev du/illustrerte du akkurat denne boken?
Jeg er utdannet barnevernspedagog og har erfaring som blant annet pedagogisk leder i barnehage, miljøarbeider i SFO, lærer på skole, saksbehandler i ettervernstjenesten i barnevernet, og som kommunikasjonsrådgiver i Bufdir (Barne- ungdom og familie direktoratet). Dette har gitt meg et bredt spekter av forståelse for oppvekst- og utdanningssystemet vårt i Norge.
Dessverre ser jeg at det ikke finnes noen arena som tar for seg barn og deres psykiske helse. Emnet om å håndtere følelser og skape sunne relasjoner til andre og seg selv har falt bort. Den eneste arenaen som var ment for dette feltet var SFO, men grunnet manglende budsjett, kompetanse og vage retningslinjer ble det en arena for barnepass.
I oppvekstsystemet så setter vi fokus på at barn skal lære helt fra de er i barnehagen med alfabet og tall. Deretter går de videre på skolen, og gjerne til en etterutdanning som fører til en god jobb. Helst vil mange finne en partner og få barn, før de senere godt oppi årene får tid til å begynne å finne ut av hvem de selv er og hva som gjør dem lykkelig. Nå setter jeg det litt på spissen, men det viser til en reel problematikk.
Ansvaret om å lære det viktigste til barna, om det å være et menneske, havner på foreldrene. Dette skaper stor differensiering, da forholdene er ulike i hvert hjem. Barn trenger sårt å få redskaper til å kunne organisere de store følelsene. Det er ikke en automatikk å bli et sunt, reflektert og fungerende menneske. Hvilken nytte vil man ha av en mastergrad hvis en er ulykkelig?
Tre barnebok-favoritter:
Istedenfor tre bøker vil jeg bare anbefale en tegnet film: Prinsesse Kaguya av studio Gibli som min strek er inspirert av.
Hvordan jobber du?
Jeg er mer av en skippertak person. Jeg begynner med å skrive historien, derav ruller bildene og personlighetene av seg selv. Jeg ser dog alt veldig visuelt. På samme måte som når jeg lager musikk så ser jeg alt i bilder. Og det fungerer jo fint siden det nærmest er en bildebok. Men som debutant synes jeg det er spennende å lære hva språket i teksten sier, og hva bilder formidler.
Din egen favorittillustrasjon?
Hayao Miazaki som har jobbet med studio gibli. Jeg har en sterk fascinasjon for anime-kulturen. Det er en livskraft i tegningene som er sterk, med renhet og klare farger.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Brødrene Løvehjerte. Det var noe med kjærligheten mellom brødrene som var så dyp og så ren.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
En god blanding av humor og visdom – dette gir meg et smil om munnen.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Potter! Jeg er nok for glad i den magiske verden, enda jeg godt har et sjørøver-gen i meg også. Familien min stammer fra nomadene ved Shiraz i Iran, så hvorfor ikke ha en blanding av alt. En ørken-sjørøver med magiske krefter? DET hadde vært en historie.
