– En sak jeg aldri kommer til å glemme

– Det er Norges mest kompliserte drapsgåte, med sterke menneskelige tragedier, sier bokaktuelle Per Asle Rustad.

– Jeg tror aldri vi får vite hvem som drepte Birgitte, men håper virkelig at jeg tar feil, sier Per Asle Rustad.

Han rykket ut til Karmøy som krimjournalist for TV2 Nyhetene da Birgitte Tengs ble funnet drept i mai 1995. Siden har han fulgt saken tett gjennom 23 år. Denne uka lanserer han en ny bok om drapsgåten. Mysteriet Birgitte Tengs er tittelen på boken som kommer på forlaget Prego Mobile.

– Dette er en sak jeg aldri kommer til å glemme. De menneskelige tragediene er så sterke, samtidig som dette er Norges mest kompliserte drapsgåte. Derfor har det vært spennende og interessant å følge saken så tett, forteller Per Asle Rustad.

Hele historien

Som mange har fått med seg, er ikke Rustad alene om denne interessen. Bjørn Olav Jahr kom i 2015 med boka Hvem drepte Birgitte Tengs? (Gyldendal) og i disse dager ruller dokumentarserien hans om saken på TV2.

– Jeg synes både boka og TV-serien gir et godt og korrekt bilde av saken. Jahrs fokus både i boken og TV-serien er fra drapet skjedde i 1995 til frifinnelsen av fetteren i 1998. Men det har faktisk skjedd ganske mye i saken også senere. I min bok forteller jeg hele historien, også fra 1998 til i dag. De siste 20 årene som er viktig å belyse slik at folk kan få et helhetlig bilde, og forstå bedre hvorfor gjerningsmannen aldri har blitt tatt, sier Per Asle Rustad.

Konkrete bevis

Rustad lover nytt materiale i boken:

– Jeg legger til flere viktige brikker. Blant annet ny analyse av forbrytelsen, nye vurderinger rundt kompliserte håranalyser, og ikke minst retter jeg søkelyset mot to mulige gjerningsmenn som aldri har vært omtalt tidligere. Politiet hadde for første gang et konkret bevis mot en mulig gjerningsmann, men nok en gang glapp det.

Rustad fulgte drapsetterforskningen på Karmøy gjennom 1995 og 1996, og han var til stede i begge rettssakene mot Birgittes fetter. Øyeblikket da fetteren ble frikjent av juryen, men dagen etter dømt til å betale Birgittes foreldre erstatning, sitter på netthinnen.

– Jeg var til stede hele veien og beskriver hvordan jeg opplevde dramatikken på nært hold: Politiets desperate kamp opp mot folkekravet om å oppklare saken, den vanskelige avgjørelsen om å pågripe fetteren og de mye omtalte rettssakene mot ham. Det er møter med mennesker i pressede situasjoner og dramatiske scener som utspiller seg, forteller Rustad.

Intervjuer Finsal

I boken tar forfatteren for seg mulige gjerningsmenn utenom fetteren, og gjennomgår politietterforskningen med et kritisk blikk.

– I den forbindelse har jeg intervjuet etterforskningslederen fra Kripos, Ståle Finsal, som aldri tidligere har stått fram. Han fikk mye kjeft i forbindelse med rettssakene mot fetteren, fastslår Rustad.

I 2002 og 2003 ble det foretatt nye håranalyser. Både fetteren og aktuelle gjerningsmenn som trekkes fram i dokumentarserien på TV2 og boken Hvem drepte Birgitte Tengs? blir utelukket som gjerningsmenn i denne testen. Rustad stiller spørsmål om vi virkelig kan stole på disse kompliserte håranalysene, og han har fått eksperthjelp til å gjennomgå disse. En av hårtestene avslørte en mulig ny gjerningsmann. Forfatteren forteller historien om denne personen.

– Det er en veldig spesiell historie. Politiet har aldri vært nærmere en løsning, sier Rustad. – Vil du vite mer, må du lese boken.

Kjente Birgitte?

I arbeidet med Mysteriet Birgitte Tengs har han gjennomgått tusenvis av sider med saksdokumenter og rapporter, samt intervjuet en rekke personer. Mye av materialet bygger på hans egne opplevelser og notater fra saken. I tillegg har han fått utarbeidet en helt ny analyse av selve forbrytelsen i samarbeid med psykiater Ulf Åsgård, en av Europas fremste eksperter på forbryteranalyse og gjerningsmannsprofiler. I boken fremkommer flere karaktertrekk om drapsmannen. Åsgård mener blant annet han må ha kjent Birgitte.

Alt dette er nye elementer i saken. I tillegg har forfatteren vært tett på fetterens familie, som har gjennomlevd 21 års helvete, og beskriver den dype splittelsen i familien. Birgittes foreldre mener fetteren er skyldig, mens fetterens familie kjemper for å få slettet erstatningsdommen fra 1998.

Ville blitt løst i dag

Politiet i Stavanger har etterforsket drapet på nytt det siste halvannet året. Det gjenstår nå bare svar på noen nye DNA-tester før politiet kan konkludere.

– Dessverre er det ingenting som tyder på at gjerningsmannen blir tatt med mindre politiet har ufattelig flaks med DNA-testene helt på tampen. Jeg tror aldri vi vil få vite hvem som drepte Birgitte, men ønsker virkelig at jeg tar feil. Alle menneskene som er rammet av denne tragedien fortjener et svar på hvem gjerningsmannen er, sier Rustad.

Ville Birgitte-saken blitt etterforsket vesentlig annerledes i dag?

– Mye ville vært annerledes i dag. Avhørene av fetteren ville vært gjennomført på en helt annen måte, blant annet med videoopptak. I dag har politiet helt andre dataverktøy og eksperter på analyse som bidrar i etterforskningen. Ikke minst har DNA-utviklingen vært enorm siden 1995. Jeg er ganske sikker på saken ville ha blitt løst dersom drapet hadde skjedd i 2018.

Absurd situasjon

Birgittes fetter er strafferettslig frikjent men har fremdeles en sivilrettslig erstatningsdom hengende på seg. Hva tror du fremtiden bringer her?

– Jeg tror saken blir stående slik til tross for alle forsøkene fra fetteren og familien på å få slettet dommen. Årsaken er ganske absurd. I våres mottok advokat Arvid Sjødin et brev fra lederen av den pågående politietterforskningen der det het at fetteren er utenfor all mistanke. Sjødin begjærte da erstatningsdommen opphevet i Høyesterett. Landets øverste dommere avslo begjæringen. Begrunnelsen er at vi ikke har lovverk i Norge som kan gjøre dette. Vi kan i så fall havne i den absurde situasjonen at en ny gjerningsmann blir tatt og strafferettslig dømt, mens fetteren blir stående sivilrettslig ansvarlig. Altså to forskjellige som gjerningsmann, sier Per Asle Rustad. – Situasjonen virker fastlåst. Og det virker som fetteren og familien må fortsette å leve med dette stempelet. Men advokat Sjødin kommer til å kjempe for å få omgjort dette.