FRAMSNAKKING: Dagens framsnakker er Guro Johansen fra Tiden forlag.
I desember har vi utfordret en rekke forlagsfolk til å A) å løfte frem en bok fra eget forlag (og kun én) som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
Dagens framsnakker er Guro Johansen, PR- og markedsansvarlig i Tiden forlag, som trekker frem Når jeg løper av Rebecca Wexelsen fra sitt eget forlag:
– Rebecca Wexelsens roman Når jeg løper er en reflekterende og hudløs skildring av sorg, og av angsten som kan følge av brå dødsfall. Som 11-åring mistet Wexelsen tre nære familiemedlemmer iløpet av kort tid, bestefar, far og bror. Wexelsens skildringer av et barns sorgreaksjoner, som ikke nødvendigvis er slik man skulle forvente, er svært sterke og realistiske.
– Jeg mistet selv faren min som tiåring og kjenner meg igjen i mye. Samtidig som hun tar oss med til barndommen og de livsomveltende hendelsene der, følger vi hennes vei inn i voksenlivet og inn i morskapet. De plutselige dødsfallene har satt seg i Wexelsens kropp. Hun lider av generell hypokondri og har et misunnelsesverdig nært forhold til fastlegen sin. Men en umettelig trang til å få barn og en lidenskapelig kjærlighet til hesteridning står i skarp kontrast til dødsangsten. Resultatet er en gripende tekst som fanger noe av essensen i livet, det nesten umulige i å skulle leve og elske når døden kan inntreffe når som helst. De aller fleste greier vel å fortrenge det store deler av livet, men noen mennesker bærer på traumer som gjør at man må danse med angsten hele veien til graven. Wexelsen viser oss hvorfor det tross alt er verdt det.
– En strålende debutroman
– Hva med en bok fra et annet forlag?
– Divnas bok av Karoline Mirkovic er en helt strålende debutroman! Det er en varm og levende skildring av en oppvekst mellom to kulturer. Det er et kjærlig og ømt portrett av en familie, med en jugoslavisk far som befinner seg langt hjemmefra, og en norsk mor som er nesten like tett på den jugoslaviske kulturen som sin mann. Ikke minst er det en hjerteskjærende skildring av en barndom som brister. Mirkovic beskriver smerten over at landet ditt er i krig, mens du er langt borte. Ingen snakker om krigen med henne, verken hjemme eller på skolen, men alt forandrer seg, menneskene, følelsene, fargene, ikke minst når hun besøker familien i de Zlatiborske fjell.
– Oppløsningen av Jugoslavia blir en dobbelt oppløsning, for Divnas besteforeldre og etter hvert hennes far blir samtidig eldre og syke. Og når du er tokulturell med en fot i hvert land, er det i enda større grad en hel verden som forsvinner når mennesker dør. Språket er talemålsnært og lekent, med en egen musikalitet og med innskutte serbiske ord, som virkeliggjør Divnas tokulturelle og unge blikk på verden. Dette er en bok som fremkaller både smil og tårer og en trang til å søke opp historiske fakta og kartet over det gamle Jugoslavia, og hvis bilder og stemning jeg tror vil sitte i meg lenge.
