– Forfattere skal jo egentlig sitte på skuldrene til forlaget, men her i Norge står forlaget på ryggen til forfatterne, sier Heine Bakkeid.
– Jeg syns det er veldig tøft at det er en forlagssjef som skriver dette. Jeg skulle ønske det kom fra en forfatter. Jeg har alltid vært sjokkert over hvilken kontrakt som er forhandlet frem for oss, helt siden jeg leste normalkontrakten for første gang, sier forfatter og Riverton-vinner Heine Bakkeid.
Bonnier-sjef Alexander Even Henriksen satte sinnet til flere i kok, da han forrige uke gikk hardt ut mot normalkontraktens livstidsvarighet. Bakkeid på sin side beskriver normalkontrakten slik:
– Det er en mafiakontrakt som fremmer frykt og kreativ konformitet hos forfatterne og pur dovenskap hos forlagene.
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
– Det er en fucking joke
– Man eier jo ikke sine egne bøker, sier Bakkeid, som i likhet med Henriksen reagerer på at backlisten til en forfatter blir igjen i forlaget som opprinnelig utga dem – og ikke følger forfatteren til et eventuelt nytt forlag.
Bakkeid trekker frem Bosmanndommen fra fotballverden.
– Den slo fast at fotballspillere har rett til å signere for en ny klubb når kontrakten deres utgår, uten at gamleklubben får noen kompensasjon, sier Bakkeid, og legger til:
– Hvis en forfatter vil bytte forlag, blir derimot hele levebrødet ditt holdt igjen. Hvis du hadde kunnet ta med deg backlisten til et annet forlag, ville de kanskje satset på den, trykket den opp igjen. Den ville generert ny inntekt for forfatteren. Det er jo klin hakke umulig for de fleste å leve av å være forfatter. Jeg tror det ville sjokkere folk hvor lite en forfatter faktisk tjener. Det er en fucking joke. Hadde det ikke vært for utenlandssalg, så hadde ikke jeg heller kunnet leve av å være forfatter, forteller Bakkeid – som passer på å plassere skylden riktig sted.
– Det er ikke Forleggerforeningen jeg klager på, de gjør jo en kjempejobb. Hadde jeg vært medlem der ville jeg sendt dem en flaske champagne hvert år. Men hvem er det som representerer oss forfattere? Det sjokkerer meg at våre representanter i sin tid har forhandlet frem de greiene her.
Han vil gjerne se en Bosman i norsk forlagsbransje:
– Bosman endte jo lutfattig, men hans søksmål endret hele proffotballen.
– Hvor er investeringen?
Argumentet om at forlaget har bygget opp et forfatterskap, og en overgang til et annet forlagshus ikke er noe annet enn et «ran» av deres investering, mener Bakkeid er dårlig.
– Det er et oppdiktet argument. Forfattere forlater ikke et forlag hvor de trives. Hvis du får et bedre tilbud fra et annet forlag, så er det fordi et annet forlag ser en større verdi i deg enn ditt nåværende forlag, sier han og legger til:
– Hvor er den vanvittige investeringen? Forlagene tjener milliarder, mens forfatterne er lutfattige. For å overleve nå, må du være subsidiert og støttet, for du kan ikke leve på salget av bøker direkte til leserne alene. Forfatterne står på bunnen og ser opp mot stadig nye og flere satelittentiteter og banesonder, strømmetjenester, interesseorganisasjoner, selvpubliseringskonsulenter, og armeer av funksjonærer som alle lever og får næring av vårt arbeid, mens vi, som enhet, vi, motoren som driver hjulene på hele denne forbanna bransjekarusellen, ikke engang tjener nok penger til å kunne leve av vårt arbeid.
Bakkeid mener backlisten er økonomisk livsviktig for forfatterne i så måte:
– Hvis du har utgitt femten litt sære bøker, og så blir bok nummer 16 en kjempesuksess, vil det også løfte backlisten din. Med dagens ordning der forlaget eier retten til ditt livsverk til og er død og i sytti år etter, det vil si at du mister hele backlisten din om du av forskjellige grunnet skulle endre kurs. Der backlisten egentlig skulle vært et forhandlingskort, noe du kunne legge på vekten i en forhandlingssituasjon så er livsverket ditt redusert til et økonomisk pressmiddel som furtne forlag kan bruke som en pisk for å holde orden på plantasjen.
– Vi er bare tjenere
– Veien for å kunne leve av å være forfatter er fremdeles gjennom forlag, og den hjelpen man får av redaktørene gjør bøkene og forfatterskapet så innmari mye bedre. Men backlisten er en forlengelse av deg og ditt forfatterskap – og hvis du kan ta den med deg, vil det skape konkurranse om ditt forfatterskap, sier Bakkeid.
Ved siden av det økonomiske aspektet, mener Bakkeid det også handler om det kunstneriske.
– Det er ikke for ingenting at forlagene fortsatt tviholder på backlistene, det er jo en gullkalv. Bokbransjen er så individfiendtlig, det er som kommunistiske utopistater, hvor all makt er hos partiet og vi er alle tjenere. Forfattere skal jo egentlig sitte på skuldrene til forlaget, men her i Norge står forlaget på ryggen til forfatterne. Du eier jo ikke en gang livsverket ditt.
– Forfatteryrket er ment å være en stige, der du akkumulerer lesere samtidig som du investerer i ditt eget forfatterskap, bok for bok. Med dagen ordning kan denne stigen rykkes vekk fra under deg i løpet av et øyeblikk og du må starte på bar bakke. Det var kanskje derfor så mange etablerte forfatter ble såpass oppildnet da Stordalen gjorde sitt inntog i bransjen. De var veldig aktive, og det er vel bare bra?
– Snakker om fallitterklæring
– Hva er dine tanker om å innføre en utløpsdato i normalkontrakten?
– Det høres ut som et solid kompromiss, et minimumskompromiss. Da er bøkene fortsatt dine. Det vil tvinge forlagene til å bli mer aktivt involvert i forfatterne sine. Nå sitter de mest på hendene sine, fordi bøkene blir uansett kjøpt inn av ulike ordninger. Hvis man slipper fri backlisten er de tvunget til å bli proaktive, nesten som en fotballklubb. De vil krige om nye talenter, som igjen vil skape mer spenning rundt hele bransjen.
Den norske forfatterforening, Forfatterforbundet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Forleggerforeningen møtes i dag til sitt første forhandlingsmøte. I går kunne Bok365 melde at flere forfattere kvier seg for å snakke høyt om den manglende utløpstiden på normalkontrakten.
Alexander Even Henriksen uttalte følgende:
– Flere forfattere fra andre forlag har kontaktet meg og forteller de er hoderystende til denne praksisen i Norge, og at det er fint at noen fra forlagssiden tar utfordrer livstidsbindingen. De forteller at de frykter konsekvenser for relasjonen til sitt nåværende forlag.
Bakkeid reagerer:
– Snakker om fallitterklæring. Forfattere som ikke engang tør å snakke høyt om det at vi blir fraranet eget livsverk, i frykt for represalier fra forlagene. Det er altså der vi er. Sier ikke det alt om tilstanden i bransjen og hva forventningene norske forfattere har til våre interesseorganisasjoner ved forhandlingsbordet?
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
