Tiden-redaktør Mattis Øybø lovpriste Ruth Lillegravens «Manilahallen» under forlagets høstlansering i formiddag.
– Det kom som en flyvetanke. Dette livet vil jeg skrive om, fortalte Ruth Lillegraven under Tidens høstlansering, som samlet stinn brakke.
I sin nye bok Manilahallen Eit dikt. Eit liv har fjorårets Brageprisvinner festet seg ved historien om Birgit: «Som 33-åring blir ho innlagd på Modum bad, med ei kroppsvekt på berre 38 kilo. Birgit, fødd i 1946, gledesbarnet, gutejenta, ho som elskar dyr og skog, bøker og musikk. Korleis blei livet hennar slik? Kvart menneske ber på si historie. Og den historia inneheld kjærleik, smerte, glede, sorg. Det mørkaste mørke og det lysaste lyse. Det er berre å spørje. Snakkar ein saman lenge nok, kjem alt fram til slutt.»
Superkjendis i to år
Bokens Birgit finnes. Hun heter egentlig Berit Bjerke, og var til stede på Tidens pressekonferanse, i samtale med forfatteren og Mattis Øybø. Ruth Lillegraven og Berit hadde kjent hverandre en god stund da tanken om å skrive Berits historie dukket opp. – Hun hadde vært veldig, veldig syk, men styrken hennes fascinerte meg, forteller Lillegraven.
Den første responsen på bokforespørselen var slett ikke positiv: – Jeg svarte et stort nei og atter nei. I 1980 var jeg den første som sto frem på TV med spiseforstyrrelser. På den tiden hadde vi bare en TV-kanal, resultatet var at jeg ble superkjendis i to år. Been there, done that, sier Berit.
Ruth Lillegraven (Foto: Paal Audestad / Tiden)
Bergtatt av Urd
Så snudde hun. Og det var Ruth Lillegravens forfatterskap som fikk henne til å snu: – Jeg ble bergtatt av Urd. Kunne hun skrive noe liknende om mitt liv, å ramme inn livet mitt som et dikt, ville det være fint. Deretter begynte vi på manus. Hun skrev, jeg leste. Mye synes jeg var helt praktfullt. Andre steder kunne jeg pirke på enkeltsetninger og være litt «megge». Men vi har jobbet veldig fint sammen.
Resultatet er blitt helt spesielt, kunne redaktør Mattis Øybø fortelle: – Det er en bok du ikke har lest maken til.
Gamle filmopptak
Også en annen Brage-vinner, Gaute Heivoll, fortalte om sin nye roman De fem årstidene. Her bygger han på livet til sine egne besteforeldre.
Høsten 2012 får Gaute Heivoll for første gang se de mange filmopptakene bestefaren gjorde våren og sommeren 1978: -Det var opptak fra hagen de var så glad i, plantene, insektene på vei mot blomstene. Det slo meg at ikke var noen A4-mann, forteller Heivoll.
Gaute Heivoll (Foto: Paal Audestad / Tiden)
– Traff meg sterkt
– Det traff meg sterkt å se verden med hans blikk. Hagen, mormor, mine unge foreldre, og meg selv som nyfødt gutt, sier Gaute Heivoll.
Romanen kretser rundt bestefaren. Han vil male. Når han pensjoneres skal han endelig få tid. I trettifire år har han vært konduktør på toget mellom Oslo og Stavanger, og til sammen har han tilbakelagt en strekning tilsvarende femtini ganger rundt jorden. Nå skal han hjem. Til malingen. Til hagen. Til henne. Men året som kommer skal bli helt annerledes enn det han har sett for seg.
Tilfreds forlagssjef
– Absolutt tilfreds med årets høstliste, kan Tiden-sjef Richard Aarø berette. Lillegraven er ikke den eneste lyrikeren: Debutant Cecilie Cottis Østreng har allerede fått hyggelig oppmerksomhet for Om hvor langt det er til Ullern. Dan Aleksander Andersen (Mirakelet), Wilfred Owens krigsdikt og godt etablerte Margaret Skjelbred er også på Tiden-listen.
Birger Emanuelsen debuterte med stort hell i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. I år romandebuterer han med Fra jorden roper blodet. Det er en debut forlagssjef Aarø ba forsamlingen om å merke seg spesielt.
Gode nye stemmer
Selv er Aarø svært fornøyd nettopp med sine ferskere forfattere:
– Vi har ikke mange debutanter, men det er høy kvalitet på de vi har. Jeg har ikke særlig sans for forlag som mer ukritisk pøser ut sju-åtte debutanter i året og legger beslag på litteraturstøtte.
I tillegg til lyrikken, Heivoll og Emanulsen, inneholder årets Tiden-liste ytterligere ni norske og fire oversatte romaner, to filmbøker og to kortprosautgivelser. Les mer om Tidens liste her.
