Stein Mehren gikk bort i går, 82 år gammel.
– Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Stein Mehrens død. Han har hatt en uvurderlig betydning for norsk litteratur og oss i Aschehoug, skriver forlegger Mads Nygaard.
– Den særegne visjonære kraften i hans poesi evner å si noe vesentlig om livets største gleder og smertepunkt, det store alvor i det å være menneske. «Å dikte er å dikte sammenheng», har Mehren sagt, og gjennom hele sitt forfatterskap holdt han fast ved troen på poesien som en egen erkjennelsesvei. Mange av diktene hans er prentet inn i vår litterære hukommelse, som diktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen Mot en verden av lys fra 1963, skriver Nygaard.
Stein Mehren debuterte i 1960 med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt. Mehren skrev over 50 bøker, utga over 30 diktsamlinger, og fikk sju nominasjoner til Nordisk råds litteraturpris. I tillegg til dette mottok han Kritikerprisen, Kulturrådets bokpris, Dagbladets lyrikkpris, Aschehougprisen, Fritt Ord-prisen og Triztan Vindtorn poesipris.
I anledning dikterens 80-årsdag skrev Håvard Rem en finstemt hyllest. Vi lar ordene være de første minneordene fra BOK365.
Hvil i fred, kjæreste Stein Mehren.
—
Til Stein Mehren på 80-årsdagen
Takk for Den usynlige regnbuen. Takk for resitasjoner, med eller uten bjelle, på Club7 og Volapük. Takk for det syngende alvoret når du for fjerde gang messet Og nettene har ikke navn, ikke som dagene. Takk for samtalene i kafeen på Munchmuseet. Takk for Myten og den irrasjonelle fornuft og din Jacques Monod-presentasjon. Takk for din synliggjøring av tankene som tenker seg selv overalt. Takk for samfunnskritiske refleksjoner som ble dikt og essays, kronikker i Aftenposten og resonnementer på Theatercafeen. Takk for Timenes time. Takk for velviljen du viste en tenåring som forstyrret deg på Kunstneres Hus for å takke for et essay. Takk for 50 60 70 80. Takk for et upublisert aforisme-manus jeg fikk låne til et utvalg av norsk aforistikk. Takk for Det finnes ikke ett menneske som ikke er skadet av en oppvekst og lemlestet av en barndom. Hvis vi strengt skulle følge det psykologiske skjemaet, ville ethvert menneske være en trapp rett ned i helvete. Takk for at du ba meg ta en telefon til Gunvor Hofmo. Takk for Corona. Takk for Myten og den irrasjonelle fornuft, del 2. Takk for Ark. Takk for at du omga deg med og introduserte oss for de utstøtte i kulturfeltet. Takk for at du selv balanserte såret og selvsikker mellom posisjonen som utstøtt og opphøyd. Takk for din perfide og presise raljering med norsk énsretting. Takk for alt du fortalte om Oslos amfetaminiserte bohemkultur på 1950-tallet. Takk for Ark og Samlede dikt. Takk for at du ga meg en klunk av lommelerka da vi skulle lese for fullsatt auditorium. Takk for synet av din boksamling i Ullevaalsveien. Takk for sjeleføden du sjenerøst delte ut til enhver som ikke kunne mette seg på Marx, Mao, Freud eller massebevegelser. Takk for Kunstens vilkår og den nye puritanismen. Takk for de svimlende vindeltrappene av setninger som tok oss opp i tårn vi ikke visste fantes, til utsiktspunkter ingen hadde fortalt oss om. Takk for din verdighet og stil. Takk for lyset i et mørkt hjørne av Lorry. Takk for at du selv ble den lykten noen bar over torget midt på lyse dagen. Takk for ditt forsvar for mennesket. Takk for ditt forsvar for enkeltmennesket.
Håvard Rem
