Elsker fortidens nykommere
Joar Hoels Larsen er straks klar med en ny «korrespondent-bok». Denne gang er det India som skal portretteres.
Forfatter: Joar Hoel Larsen (65)
Aktuell med: India på Font Forlag
Det er noe mange kaller «korrespondent-sjangeren»; altså en bok skrevet av en utenriksjournalist, i mitt tilfelle NRK, der selvopplevde hendelser i et land settes inn i en politisk, sosial og økonomisk – samt humoristisk, undrende og kritisk – kontekst.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?Jeg bodde i dette spennende og mangfoldige landet i to år og arbeidet som journalist for NRK, mens min kone var ansatt ved Den norske ambassaden i New Delhi.
Tre favoritter:
Jon Michelet. Jeg leser med stor glede bøkene hans om «skogsmatros» Halvor Skramstad fra Rena. Aller mest fordi Jon M – med skjønnlitterære virkemidler – åpner et helt nytt historisk univers.
Arundhati Roy. For det første pga Guden for små ting som kom i 1997, men enda mer på grunn av hennes essays og artikler i indiske medier der hun er en usedvanlig modig – og nødvendig – stemme, På tross av hat, sjikane og mistenkeliggjøring.
Larry McMurty: På grunn av Lonesome Dove og hans andre skildringer av «the Old West», en del av USAs historie og samfunnsliv som jeg er svak for og som han beskriver på en måte jeg liker.fatter:
Uslipt diamant:
Debutanter i egen tid er et svakt punkt, men jeg er ganske god på fortidens nykommere. Jeg liker godt å lese glemte bestselgere som Gunnar Larsen: I sommer, fra 1932 og Sigurd Hoel: Syndere i sommersol, fra 1927. De sier mye om kjønnsroller og samværsformer i en ikke alt for fjern fortid, da mye var veldig forskjellig samtidig som det i bunn og grunn var ganske likt. Også foregår de jo i Oslo og i Kragerøskjærgården, steder jeg selv har tilbragt mange somre og hatt mye moro, så det er både gjenkjennelig og nokså fremmedartet på samme tid – og sånt blir det god lesing av!
Sist leste bok:
Jeg begynte på Patrick Modianos: Gater i mørket, for å få et svar med en viss schwung og tyngde;
Men helt ærlig så måtte han vike for Jørn Lier Horsts Blindgang og ære være ham for det.
Hvordan jobber du?
Jeg har en relativt god formening om hvilken historie jeg vil fortelle; så begrenser og konkretiserer jeg den i form av stikkord og mulige kapitler, altså en slags skisse eller disposisjon, før jeg begynner å skrive. Jeg er i full jobb og går i turnus, så jeg skriver hjemme, «innimellom» mye annet. Men kan ha en disiplin, grensende til det fanatiske, som overrasker både meg selv og mine nærmeste så lenge det varer.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med? <
Ingen kommer opp mot Teskjekjerringa. Jeg fikk den til jul i 1957 og var tapt for familien resten av den julekvelden. En stor leseropplevelse for en liten gutt og etter det har alle andre litterære damer kommet til kort!
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Nå er det jo en helt egen – og særdeles uforutsigbar – komite som arbeider med den saken, men «vi» fikk tre litteraturpriseri løpet av de første 25 årene, så har det ikke blitt noen tildelinger på nesten 90 år, så det er jo snart vår «tur». Jon Fosse er et stalltips!
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Jeg er en svært så defensiv og fjern «venn» av alt for mange som jeg ikke pleier mitt digitale vennskap med. For meg dreier det seg verken om fest eller kolera, og millioner har glede av så vel Facebook som SoMe. Fint at noen tar «ansvar» for cup-cakes og treningsinfo, barnebarnas utvikling og været – så slipper jeg!
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Jeg googlet «Jordbærsted utenom det vanlige» og fant en masse gode tips fra folk som tidligere har svart på dette spørsmålet i denne spalten. Kan bli nyttig etter hvert!
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Det må bli Solstad. Da min kone Eva Bratholm hadde «Bokbad» på NRK med Dag Solstad drakk han som om han var på bar, så det blir vel et glass eller to til maten vil jeg tro. Dessuten tror jeg at jeg rent fotballmessig er mer på linje med Solstad!
