Lyrisk: Det er i år 50-år siden Tarjei Vesaas forlot oss. I går hadde vi Vesaas som quiz-oppgave. Da passer det bra å finne fram hans vakre ”Innbying” som ukas dikt.
En gang på 1960-tallet hadde Dagbladet en enkét hvor avisen ringte kjendiser for å fritte ut om favoritthobby i sommervarmen. Det kom svar som seiling, sykling, mat og reiser. Da journalisten endelig fikk napp på gården Midtbø i Vinje, ble han redd at Vesaas hadde lagt på, men dikteren ville bare tenke seg om. Tilslutt kom svaret: – Eg sit no mest og glor.
Diktersfinksen Tarjei Vesaas (1897–1970) er kanskje ikke mest kjent som poet, men selv i romaner, noveller og skuespill ligger det en dyp lyrisk tone. Mange har latt seg inspirere av Vesaas, ikke minst Jan Erik Vold. Kort etter Vesaas bortgang skrev han et dikt for å prise sin læremester, hvor Vesaas’ favoritthobby igjen gjør seg gjeldende:
17. mai 1970
Finnes det steiner
i himmelen?
Ja, det fins én
(den er flat) og på den
sitter Tarjei
og smiler, han lytter,
Vi må
skrive gode dikt.
Seks diktsamlinger ble det fra mesterens hånd. Et foredrag Vesaas holdt på Nansenskolen i 1939, åpnet han slik: – Lyrikken er den finaste form for dikting. Den opphavlege og evig rette form i grunnen. Der er alt det som strøymer gjennom eit menneskesinn konsentrert i eit par små vers. Derfor er det eit gamalt ord som seier at poesien er gudanes tungemål.
INNBYING
Vil du gje meg handa ved månens skin,
Lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.
Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom –
Tarjei Vesaas
Diktet ”Innbying” er hentet fra samlingen Løynde eldars land, Gyldendal, 1953. Gyldendal har også utgitt Tarjei Vesaas, Dikt i samling, 2007, med etterord av Jon Fosse.
Diktet ”17. mai 1970” av Jan Erik Vold ble opprinnelig publisert i Syn og Segn, hefte 6, 1971.
