En spinndoktor og hans kranke pasient: Kristenn Einarsson møter Arve Juritzen.
Skuddsalvene har kommet tett mellom Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson og forlegger Arve Juritzen, i stadig nye innlegg i Aftenposten den siste drøye uka. De to har vært svært uenige om tilstanden i bokbransjen og ferden mot en ny bokavtale. Men også brevvenner møtes gjerne til slutt: Vi bragte Einarsson og Juritzen sammen på Theatercafeen.
En tidlig vårsol lyser opp vindusbordet. På hver sin side, lent over den hvite duken, sitter de to duellantene, bevæpnet med kniv, gaffel og betydelige talegaver. Beroligende nok bestiller ingen av dem tartar.
Det er to revolvermenn som egentlig hadde planer om å stikke våpenet i hylsteret og ri inn i solnedgangen på vei mot et roligere liv: Kristenn Einarsson, med raus direktørpensjon fra De norske Bokklubbene. Arve Juritzen, som kunne levd hyggelig på millionene han cashet inn for sitt TV-selskap Juritzen-TV. Slik ble det slett ikke. Begge er tilbake på prærien, og ingen av dem er fremmede for å virvle opp støv.
– Ikke nyttige idioter
Arve Juritzen har beskrevet Kristenn Einarsson som en «dyktig spinndoktor» og hevder at den reelle makten i Forleggerforeningen ligger hos de tre store forlagene, som også eier landets største bokhandlerkjeder: Aschehoug (Norli Libris), Gyldendal (Ark) og Cappelen Damm (Tanum). I de siste dagers ordskifte har Juritzen blant annet skrevet at kulturminister Thorhild Widvey «har gitt de store mektige forlagene i oppgave å bli enig med seg selv om bokbransjens fremtid».
Kristenn Einarsson: – Har lagt uenighet til side.
Kristenn Einarsson mener det er å levne de øvrige forlagene som er representert i Forleggerforeningens styre liten ære:
– Det er å fremstille flertallet av styremedlemmene som nyttige idioter. Bak alle de posisjoner Forleggerforeningen har tatt, først i arbeidet med bokloven og nå med en ny bokavtale, ligger det omfattende diskusjoner og drøftelser. Styrets medlemmer er selvfølgelig ikke enige i alle spørsmål, men styret har samlet seg om hva vi ønsker å oppnå.
– Jeg har ingen intensjon om å sjikanere eller se ned på styremedlemmene i Forleggerforeningen, men jeg mener foreningen ikke gjør jobben som forleggerforening, sier Arve Juritzen.
– Alle styremedlemmene utnytter sin talerett og hvert styremedlem har en stemme, så dette er bare tøv, sier Einarsson.
– Men slik fungerer ikke stemmegivningen alltid?
– I styremøtene er det slik, men på generalforsamlingen er stemmene vektet i forhold til hvor mye man bidrar på kontingentsiden. Så vidt jeg vet er det også slik i mange foreninger.
– Selv om også andre har samme praksis, er det vel fremdeles udemokratisk?
– Legger du sammen stemmene til de tre største forlagene, har de noe slikt som 20 prosent, sier Einarsson.
– Forutsatt at alle de 90 medlemsforlagene stiller, repliserer Juritzen.
– Forutsatt det, ja. Men det skal ikke store mobiliseringen til for at de mindre forlagene sikrer seg flertall.
– Men du kan ikke dekke over at dere strever. Jeg vet det er to fronter som tidvis sliter innad i foreningen.
– Men poenget er: I det omfattende arbeidet med rammebetingelsene de siste årene har man lagt uenighet til side og hatt en felles front, sier Einarsson og lister opp en rekke arbeidsområder han understreker er svært viktige og hvor enigheten i foreningen er stor – områder som ytringsfrihet, rettighetsspørsmål, innkjøpsordningene og momsfritak. Juritzen applauderer:
– Alt dette er vi hjertens enige om, men så er det da ikke her skoen trykker.
Parkerer på midtrabatten
– Med de store forlagene på begge sider av forhandlingsbordet, har en betydelig andel av bokkrona blitt overført fra forlagene til bokhandlerne, sier Juritzen.
– De som har fulgt med, vet at vi i Forleggerforeningen har gjort en jobb her. For snart tre år siden bestemte foreningen seg for at man ønsket på nytt å få regulert forholdet mellom forlag og bokhandel, etter at dette hadde vært fjernet fra bokavtalen i mange år. Nettopp derfor fikk vi inn et avansetak på 50 prosent i bokloven, en lov som det dessverre ikke ble noe av, sier Einarsson.
– Men hvor godt har man lykkes hvis man legger et avansetak på 50 prosent, fra 43 prosent noen år tidligere? En økning på sju prosentpoeng er en dramatisk pengeoverføring fra forlagene til handelsleddet, sier Juritzen.
– Undersøkelsene vi gjorde i forkant ga en snittrabatt på 49 prosent, så taket ligger én prosent over dette. Økningen i rabatt fra 43 til 49 prosent skjedde før 2006.
– Og i tillegg kommer markedsstøtte av forskjellig slag, slik at det kan bli både 60 og 70 prosent effektiv rabatt.
– Hva man avtaler av kampanjebetingelser fra prosjekt til prosjekt er en sak mellom hvert enkelt forlag og bokhandlerkjeden, slik det fungerer også i dagens bokavtale. Dermed har vi som forening ikke kunnet gjøre noe med det, sier Einarsson. – Derimot kan vi forsøke å påvirke framtida og derfor er grunnholdningen fra Boklov-rundene også videreført i Bokavtale-forhandlingene: Vi ønsker å begrense sluttkunderabatten (i dag kan bokhandlerne gi inntil 12,5 prosent rabatt til sine kunder i fastprisperioden), slik at vi ikke skaper ytterligere rabattpress på forlagene. Og vi går inn for gode abonnementsordninger, sier Einarsson og fester blikket på sin samarbeidspartner: – Hvordan brukte du selv rabatten? Var du den som ga minst eller mest?
Arve Juritzen snur på karbonaden, ikke umiddelbart villig til å svare. Så vi hjelper ham på vei med en antydning:
Du var vel selv en av lokomotivførerne?
– Ja, absolutt. Fordi jeg måtte. Det å gi bedre rabatter var vårt eneste verktøy, sier han. – Men på et punkt må kjedeeiernes grådighet stoppe. Hvis ikke kommer man til å ta livet av de mindre forlagene.
Arve Juritzen: – Grådigheten kan rive ned systemet.
Kjører ti år gammel bil
– Dagens bransjesituasjon er uheldig. Det gir ikke grobunn for sunne vilkår, når konkurrentene dine eier både distribusjonen og bokhandlerkjedene, sukker Juritzen og stikker gaffelen i speilegget som ligger svett og soler seg oppå karbonaden.
For de uinnvidde iler vi til med å opplyse at den ene store distributøren (Sentraldistribusjon) eies av Cappelen Damm, mens den andre (Forlagsentralen) eies av Aschehoug og Gyldendal.
Du har da selv levd godt med det systemet du forbanner? Juritzen Forlag har levert svært gode tall?
– De pengene blir pløyd inn i nye satsinger i forlagsvirksomheten vår, blant annet årets 15 debutanter.
Fair enough, men de som tar en kikk i Brønnøysund-registeret kan se at Juritzen Forlag i 2009 – 2011 hadde et totalt overskudd på over 30 mill. kroner?
– Jeg kjører fremdeles rundt i en ti år gammel bil.
Men det hadde du slett ikke trengt, med de resultatene?
– Kanskje ikke, sier Juritzen. – Men ser du på fortjenesten vår, er den synkende, sier Juritzen med et matt smil. – Du ville aldri sett en så stor rabattglidning hvis ikke de store forlagene hadde hatt eierinteresser i bokhandlerkjedene.
– Tror du virkelig at verden ville blitt bedre hvis Aschehoug hadde solgt seg ut av Norli Libris? Ville det vært enklere med NorgesGruppen alene ved roret? spør Einarsson.
– Det hadde jeg slett ikke fryktet. Jeg har handlet direkte både med dagligvare- og bokhandlerkjeder, så jeg har en idé om hva jeg snakker om.
Ønsker en rendyrket forleggerforening
Arve Juritzen advarer mot at «bokhandlerkjedene skal gå i samme grådighetsfella som bokklubbene». Han henviser til Kristenn Einarssons egen bok En bokpushers bekjennelser, hvor han blant annet skriver følgende: «Om vi ikke hadde sløvet i skyggen i alle disse årene, så hadde vi hatt det vi kalte himmelske rammebetingelser for bokklubbdrift. Det var ikke et begrep vi brukte overfor pressen. Når vi møtte bokklubbkolleger ute i den store verden, misunte alle oss disse rammebetingelsene. De var også imponert over hva vi hadde brukt dem til.»
– Bokbransjen nyter i dag godt av betydelige privileger, som innkjøpsordninger og momsfritak. Det er en samfunnskontrakt flere aktører velger å se bort fra, og man praktiserer rått markedskjør som om det skulle være en hvilken som helst bransje. De store kjedeeierne kommer til å rive ned dette litteratursystemet med den grådigheten de legger for dagen. Oppå en stadig økende rabatt, kommer en fast kjederabatt uten motytelser. På toppen av dette igjen tar man en betydelig avanse på avisannonsering. Markedsføringen er rett og slett blitt en inntektskilde for kjedene, sier Juritzen og legger til:
– Mitt ønske er å danne en rendyrket forleggerforening for de forlagene som ikke har eierinteresser i bokhandel.
– Hva Forleggerforeningen ønsker å oppnå når det gjelder å regulere forholdet mellom forlag og bokhandel kan alle lese i bokloven. Det er slik vi vil ha det. Hva som er mulig å få til i en bokavtale vil man snart kunne se. Forlagenes synspunkter står sterkere om vi er samlet. Juritzen forlag er hjertelig velkommen som medlem, når som helst.
Han har ikke følt at foreningens eksistens har vært truet:
– I mine to år som direktør: Nei.
De to revolvermennene retter på jakkeslaget, skritter bredbent gjennom salongen, og går mysende ut i vårsola.
