– Jeg er veldig glad – veldig lettet, mer enn noe annet, sier prisvinneren selv.
Valeria Luiselli er tildelt Dublin Literary Award 2021 for romanen Arkiv over bortkomne barn (Cappelen Damm. Oversatt av Ingrid Melfald Hafredal). Hun blir med det den første meksikaneren, og den femte kvinnen, til å motta prisen.
Prisen ble utdelt torsdag kveld, under den digitale åpningen av Dublin litteraturfestival. Dublin literary award blir regnet som en av verdens gjeveste litterære priser, etter Nobelprisen i litteratur, og vinneren mottar hele 100.000 euro i premie.
– Føles som en oppmuntring
Luselli, som holdt sin digitale takketale fra det irske konsulatet i hjembyen New York, fortalte at hun trodde e-mailen som gratulerte henne som vinner, var en scam. Hun la til at prisen er en stor oppmuntring i en vanskelig tid:
– Jeg er veldig glad – veldig lettet, mer enn noe annet. Det har vært et år med langsom jobbing for min del, et år hvor jeg har slitt med å skrive fordi barna mine ikke er på skolen, så jeg er i en malstrøm av husarbeid hele dagen. Det føles som en oppmuntring, som om noen sier: «Fortsett, gjør arbeidet ditt, dette er det du skal gjøre. Bare fokuser og fortsett».
Dublin Literary Award mottar nominasjoner fra offentlige bibliotek over hele verden, og det er Biblioteca Vila De Gràcia i Barcelona som står bak Luisellis nominasjon.
– Det er et vakkert, relativt lite bibliotek i Barcelona som nominerte meg. Jeg ønsker å en dag kysse fasaden, for jeg får trolig ikke muligheten til å kysse dens bibliotekarer på grunn av covid, uttalte prisvinneren.
«En roman om fiksjon»
Luiselli beskrev i sin takketale Arkiv over bortkomne barn som «en roman om prosessen rundt å skape historier, om å sy stemmer og ideer sammen i et forsøk på å forstå verden rundt oss. Det er en roman om fiksjon».
Lusiellis norske forlag, Cappelen Damm, skriver følgende om boken på sine nettsider:
Arkiv over bortkomne barn av Valeria Luiselli handler om en familie i New York som pakker bilen og drar ut på langtur. De reiser sørover på leting etter det området apasjene en gang kalte sitt hjem. -Hvorfor apasjer? Spør den tiårige sønnen. Fordi de engang var det siste av noe, svarer faren. På veien er familien sammen hele tiden: spiser, sover, forteller vitser, ler, krangler. Men dette skal bli den siste turen de noensinne tar sammen.
I Mellom-Amerika og Mexico befinner tusenvis av barn seg på sin egen reise, en reise nordover mot grensen til USA. En bestemor eller en tante har pakket en sekk til hvert barn, lagt ved en bibel, en leke, litt rent undertøy. Barna reiser med en Coyote: en mann som snakker strengt til dem og som de er redd for. De krysser en elv på gummidekk og går i dagevis, sparer så mye de kan på vann og mat. Så klatrer de opp på taket på et tog og reisen fortsetter. Ikke alle vil komme frem til grensen.
Arkiv over bortkomne barn vever sammen disse to reisene og skaper en mesterlig roman med mange lag – en bevegende, brennende historie om hva det vil si å være menneske i en umenneskelig verden.
