Dinotastisk julefortelling

Tom Fletcher har skrevet en ny juleklassiker.

Dinosaurer virker å være et tema som aldri går av moten for de minste, og nå inntar disse øglene også julebøkene. Eller, det vil si, kun en av dem: julosaurusen.

Den svært originale julefortellingen Julosaurusen (Aschehoug) er ført i pennen av Tom Fletcher, som noen nok vil kjenne igjen fra det britiske bandet McFly. Stilmessig minner boken om andre bestselgere som er kommet ut på det britiske barnebokmarkedet de siste årene, fra blant andre forfattere som Matt Haig og David Walliams. I følge Fletcher får han endelig lov å kombinere to av hans favoritt-ting: jul og dinosaurer. Det er blitt en god kombinasjon.

Dinosaur på avveie

Det hele starter med dinosaurenes endelikt. I hvert fall nesten. Et lite dinosauregg blir spart når alle andre av dens slag blir utslettet. Og flere tusen år senere blir nettopp dette egget klekket frem på selveste Nordpolen av ingen ringere enn julenissen. Som du sikkert allerede har forstått: Det er et svært fantasifullt univers Fletcher her har skapt.


Tom Fletcher:
Julosaurusen

Barn og ungdom
Aschehoug
360 sider
Kirsti Vogt

«Det var helt fabelaktig morsomt for julosaurusen å vokse opp på Nordpolen. Han så på isbjørnene som spilte pingpong. Han så på skogsfeene som fisket flingser – små svømmende insekter som feene spiser som snacks (de smaker leverpostei). Han så på snømennene som gikk på skøyer og hvalrossene som danset vals».

Men julosaurusen føler aldri at han hører helt hjemme i det kalde nord.

William har derimot aldri tenkt på at han er noe annerledes, selv om han sitter i rullestol, før Brenda Plagge begynner å mobbe ham for det. Plutselig vil ingen lenger være venner med ham lenger, og for første gang føler han seg utenfor. Heldigvis finner han trøst hos den ekstremt juleglade faren, og ikke minst i dinosaurinteressen. Og det er selvsagt bare én ting kan kunne tenke seg til jul; en helt ekte dinosaur.

Og sannelig: William våkner natt til julaften av at julosaurusen befinner seg på rommet hans. Men mente faktisk julenissen å gi William julosaurusen? Og hvordan blir livet til dinosauren utenfor Nordpolens trygge og kjente miljø?

Klassisk og original

De klassiske temaene som gjerne opptar en tradisjonell juleroman er også å finne i Julosaurusen. Som det å føle seg ensom i en tid hvor alle skal være glade.

Men selv om boken har de samme elementene som andre julebøker, fører det uvanlige utgangspunktet til at historien oppleves som frisk og originalt.

Det er jo alltid gøy med historiene hentet «bak kulissene» på Nordpolen i tiden før jul, og Fletcher har sin egen vri på hvordan det hele fortoner seg. Her snakker alvene bare på rim og julegavene blir sådd som frø i isen. Det er i det hele tatt gøy å få være med å oppdage Nordpolens magiske verden med nytt innhold.

Tørrvittig fortellerstemme

Et av de morsomste grepene ved boken er fortellerstemmen, som opptrer i form en egen karakter. Den tørrvittige britiske humoren gjennomsyrer beretningen, og man flirer vel så mye av fortellerens betraktninger, som av de artige påfunnene i selve historien. Spesielt underholdende er det når fortelleren snakker direkte til leseren, med setninger som: «Vet du hva, jeg skulle jo akkurat til å fortelle det da du avbrøt meg!» Leseopplevelsen med denne skrullete fortellerstemmen blir veldig levende, og det føles som en høytlesingsstund.

De fine illustrasjonene til Shane Devries sørger for en magisk ramme som kler fortellingen.

Litt heseblesende

Det er tydelig at forfatteren har storkost seg med skrivingen av denne boken. Adjektivene flyr veggimellom, beskrivelsene er store og overdrevne.

Det er også tydelig at det er i første delen av boken forfatteren har lagt ned mest arbeid. Her flommer det over av morsomme detaljer. Samtidig fører dette til at handlingen bruker lang tid på å komme ordentlig i gang, noe som igjen fører til at bokens andre halvdel blir litt heseblesende. Ganske forutsigbart blir det også.

Men hva gjør så det? Dette er trygt og godt, og slik julen helst skal være. Julegleden, og ikke minst dinousaurgleden hvis man kan kalle det det, stråler ut av hver side.

For de som ikke vil at verken jula eller boken skal ta slutt, avsluttes historien med noen trøstens ord:

«Det er jo det som er det fantastiske med jula. Hvert skritt du tar vekk fra forrige jul, fører deg ett skritt nærmere neste jul».

NORA STEENBERG

 

-- annonse --