De som er på jakt etter diktets DNA bør oppsøke Oslo internasjonale poesifestival de neste dagene.
Hvilken betydning har naturvitenskapen for poesien? Hva kan poesien tilføre naturvitenskapen? Og vil fremtidens dikt bli produsert i laboratorier? Slike spørsmål kan man bryne seg på denne helgen under Oslo internasjonale poesifestival.
Diktinteresserte i Oslo går ingen kjedelig helg i møte. Torsdag 4. til søndag 7. september er det nemlig igjen klart for Oslo internasjonale poesifestival, som vil bevege seg mellom Litteraturhuset, Kunstnernes hus og Ibsenmuseet. Årets festival er den niende i rekken, og den første som har et overordnet tema: naturvitenskap.
Skandinavias største
– Flere i redaksjonen er svært opptatt av klimaspørsmål. Jeg har selv alltid hatt en sterk naturvitenskaplig interesse, forteller Birgit Hatlehol. Hun har holdt i tømmene som festivalsjef helt fra begynnelsen og forteller at festivalen er den største av sitt slag i Skandinavia.
– På hvilken måte endrer naturvitenskapen poesien? Hva gjør den med den tradisjonelt jeg-sentrerte poesien? Og motsatt, hva kan poesien som naturvitenskapen ikke kan? Slike spørsmål ønsker vi å undersøke, sier hun.
Mennesket og naturen
Årets festivalgjester kommer fra Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland. I tillegg blir det et særlig innrykk fra ett land: Canada.
– Da vi gikk inn og undersøkte hvilke poeter som var spesielt opptatt av naturvitenskap, var det to land som skilte seg ut: Tyskland og Canada. Det er mulig det har noe å gjøre med at både tysk og canadisk filosofi har vært opptatt av menneskets forhold til naturen. Det er også et sterkt økologisk engasjement i disse landene, sier Hatlehol.
Diktende bakterie
Hele fire canadiske kunstnere gjester årets poesifestival: Angela Rawlings, Christian Bök, Jordan Scott og Adam Dickinson.
Av disse er nok Bök den mest kjente, blant annet for det noe Perec-inspirerte diktverket Euonia (2001) som består av fem kapitler som alle er skrevet med bare én vokal. I mer enn ti år har Bök jobbet med det særdeles ambisiøse og eksperimentelle prosjektet Xenotext. Målet er å kode et dikt som en DNA-sekvens slik at det kan injiseres i en bakterie, som selv skal være i stand til å produsere en meningsfull tekst. Prosjektet har så langt kostet mer enn en million kroner og skal etter planen fullføres i år.
Poetenes syn på naturen
Samtidig har naturligvis også norske kunstnere en viktig plass i programmet. Lørdag skal for eksempel Espen Stueland holde forelesning om romantikk og poesi, og søndag blir det mestermøte mellom Elfi Sverdrup, Terje Dragseth, Thorvald Steen og debutant Frøydis Sollid Simonsen.
Fredag blir det klart for et litt sammenlignende perspektiv. Da vil den danske universitetslektoren og kritikeren Elisabeth Friis snakke om økokritiske tendenser i nordisk samtidsdiktning og nærlese et utvalg poeter.
– Friis mener norske poeter skiller seg ut ved å ha et ganske harmonisk forhold til naturen. De svenske og danske er mer dystopiske og opptatt av undergangsproblematikk, forteller Hatlehol.
Tre urfremføringer
Møter mellom musikk og poesi har tradisjonen tro en viktig plass på festivalen. I fjor kunne festivalen blant annet by på bestillingsverket Stein til stein – en poesikonsert, som tar utgangspunkt i Jon Fosses diktsamling med samme navn. Forestillingen ble en suksess, og inntar i november Nationaltheateret. Under årets festival kan besøkende oppleve urfremføringen av tre bestillingsverk.
Festivalkunstner Elfi Sverdrup har komponert to lyd- og performancesmykker spesielt for festivalen. Hun synger tostemt ved hjelp av en strupesangteknikk, og improviserer over dikt av sin far, Harald Sverdrup. Målet er å vise det nære slektskapet til og avhengigheten av naturen.
Oslos flora
Lørdag kan poet Torild Wardenær oppleves i samspill med cellist Tanja Oming. Deres verk har fått tittelen Psi.
Siste post søndag er urfremføring av verket F L O R A T O R I U M, som er tilegnet Oslos flora. Poet Aasne Linnestå vil improvisere i samspill med komponist Frode Haltli på akkordion.
Stammende workshopkunstner
Hvert år arrangerer Oslo internasjonale poesifestival en workshop i samarbeid med Nordic Black Theatre. Det springer ut av et ønske om å tilføre noe til det unge norske poesimiljøet, ifølge Hatlehol.
Årets workshop holdes av den canadiske poeten Jordan Scott, som har gjort stamming til en sentral del av sitt kunstuttrykk.
– Scott har bygget hele sitt forfatterskap rundt det at han stammer, og han bruker stammingen aktivt i sine opplesninger. I denne workshopen vil han vise hvordan man kan ta utgangspunkt i egen nervøsitet og fysiske begrensninger, sier Hatlehol.
Darwin underlagt evolusjonen
Det er ikke tilfeldig at Scott deltar på en festival med årets tema. Et av hans prosjekter begynte med at han i 2009 sammen med poet Stephen Colls la igjen fysiske eksemplarer av Darwins On the Origin of Species på fem ulike steder ute i naturen i British Columbia. Et år senere dro de tilbake og plukket opp bøkene for å se hva som var igjen av Darwin når han selv ble underlagt evolusjonens gang. Resultatet ble foto-essayet og prosadiktet Decomp.
Mer om programpostene finner du her.
Bildet: Birgit Hatlehol er leder for Oslo internasjonale poesifestival, som i år har naturvitenskap som tema.
