Første mai: Dikt om «Vårs»

Amalie Kasin Lerstang (foto: Kristine Helliesen)

Lyrisk: Varm anbefaling av Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling.

I tid til Arbeidernes internasjonale kampdag Første mai, slipper Cappelen Damm Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling «Vårs». Timingen er ikke tilfeldig, i vaskeseddelen heter det at Vårs er en politisk og håpefull diktsamling fra Notodden: Her står 1.mai-togets faner side om side med rånerbilers senka understell, osteboller og jenter som lukter røyk.

Tidligere Fanfare-redaktør Amalie Kasin Lerstang (f. 1988 på Notodden) debuterte i 2014 med romanen Europa, for boka fikk hun intet mindre enn Tarjei Vesaas’ debutantpris det året.  Samme år fikk hun Saabye Christensen-stipendet for debutromanen.

Lerstang var i full gang med skrivingen av «den vanskelige andreboka», da hun ble rammet av valgene både i USA og Norge, valg hun ikke var spesielt fornøyd med resultatene av. Dermed droppet hun romanen, og ga seg i kast med å lete arbeiderbevegelsens rolle og røtter med utgangspunkt i hjembyen Notodden. Resultatet ble diktsamlinga Vårs.

–Jeg prøver å se hva vi kan lære av arbeiderbevegelsen, hvordan de jobbet og hva den har gitt oss som vi i dag har glemt litt? Jeg ønsket å studere hvordan kampene arbeiderbevegelsen tok har virket videre i min familie, i Notodden by, men også i samfunnet generelt, sier Lerstang selv om samlinga.

I dette har hun lykkes. Det er sjelden man leser så uvørne, gråstenkte – likevel fargerike og engasjerende dikt. Tankene går til andre viktige lyrikere som Ruth Lillegraven og Anne Kleiva, men med tillegg for bekjennelsen av et dypt og ærlig politisk engasjement. Et tankekors blir det likevel at samholdet og felleskapet diktene så klart gjenspeiler, i liten grad går i takt med bildene en selv har av arbeiderbevegelsens nåværende partisekretariat. Men slik blir gjerne boka en ekstra brannfakkel?

Varm anbefaling av samlinga Vårs, uansett politiske utgangspunkt. Fra boka tar vi med to bruddstykker til markeringen av Første mai:

 

Jeg sier arbeiderklasse

veit ikke lenger hvem vi er

bærer tittelen som et smykke

 

***

 

Jeg flytter på hybel

jeg er seksten år

spiser bare nudler

en større by

litt annerledes mennesker

nye hobbyer

ny musikk

søker ikke mot et større sted

har hjemlengsel

savner å krangle

brøle og bælje

kjenne reglene

hva er det lov å si

reiser hjem

i dåp og begravelser

på julebesøk

på et veldig trangt utested

en gammel klassekamerat

som virkelig hater denne byen

dyttes rundt i barkøen

forakten lyser i øynene

kunne aldri sett for seg et verre sted

flytta så raskt hun kunne

og tror jeg er en alliert

jeg ser kjæresten min ta bilder av fabrikkene

lurer på hva hun egentlig tenker

om de tomme vinduene

de senka understella

kebabsjappene

pizza på vei

hun som er fra den nye rikdommens by

med bilheis ned i garasjer

med kastanjealleer og handelshøyskoler

rike onkler og tanter

hun kan jeg krangle med

 

***

 

Amalie Kasin Lerstang, Vårs, (Cappelen Damm, 2018)
Omslag: Christa Barlinn Korvald

 

 

-- annonse --