Dette er litteratur-valget

En lang valgkamp nærmer seg slutten og mandag går vi til valgurnene. For mange av våre lesere er litteraturpolitikken et viktig område. Derfor har vi spurt partiene hva de prioriterer innenfor nettopp litteratur- og kulturpolitikken – og sirklet inn deres ståsted i viktige litteraturpolitiske saker.

Noen konklusjoner utkrystalliserer seg, kanskje ikke så overraskende: Viljen til å innføre en boklov står sterkt på den sosialistiske siden og liberaliseringsviljen øker mot høyre. E-bokmomsen står for fall uansett valgresultat. Det gjør ikke innkjøpsordningene, som synes å stå sterkt i de fleste politiske leire – minus Frp.

Bibliotek-venner

Når vi spør partiene hva som er deres viktigste litteratur- og kultursaker, er variasjonen større. Flere har et heftig bankende bok-hjerte for bibliotekene.

For ikke å bli beskyldt for å prioritere verken det ene eller andre, eller å begynne fra høyre eller venstresiden, kommer partienes svar i tilfeldig trukket rekkefølge. Under første spørsmål ser du hvem som har avgitt svar på vegne av de forskjellige partiene.

Hva er viktigst for ditt parti i litteraturpolitikken?

Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet:

– Å opprettholde fastprisordningen på bøker og gode innkjøpsordninger.

FASTPRIS VIKTIG: Anne Tingelstad Wøien.

Kjartan Almenning, Venstre:

– Vi nevner tre ting som er ekstra viktige for Venstre: Det er å avvikle det avgiftsmessige skillet mellom papirbøker og e-bøker og innføre merverdiavgiftsfritak også på e-bøker, å styrke de nasjonale leseprosjektene som sikrer at skoleelever blir kjent med og glad i å lese bøker, og å få på plass en opptrappingsplan for skolebibliotekene og folkebibliotekene, som inkluderer e-bøker og digitale plattformer og omfatter nye lokaler og kompetanseløft for de ansatte. Bibliotekene er viktige for å finne frem til rett kunnskap når det er stadig flere kilder til kunnskap, og da må de fornyes og være tilgjengelige for alle. Det er den kulturinstitusjonen flest oppsøker og flest ulike mennesker uavhengig av bakgrunn bruker. Vi vil ta initiativ til en egen skolebiblioteklov.

Sosialistisk Venstreparti:

– Vi ønsker å innføre en boklov, styrke innkjøpsordningen, innføre null-moms på e-bøker og ikke minst gjennomføre et storstilt bibliotekløft som vil øke tilgangen på litteratur for alle uavhengig av hvor de bor og hvor mye de tjener.

Marie Sneve Martinussen, nestleder, Rødt:

– For Rødt er kunst og kultur en viktig grunnstein i samfunnet. Det innebærer at vi ikke kan overlate styringa til markedet alene. For litteraturpolitikken er det viktigste å sikre et rikt mangfold, og gjøre dette tilgjengelig for alle uavhengig av hvor man bor og hvor tykk lommeboka er. For å gjøre litteraturen tilgjengelig er bibliotekene, også skolebibliotekene, den viktigste arenaen. For å sikre mangfoldet er det de økonomiske og juridiske ordningene, innkjøpsordninger og boklov, som er viktigst. De sikrer at vi ikke kun får kommersielt salgbar litteratur, men en litteratur som forteller et rikt mangfold av historier fra ulike deler av samfunnet – på ulike måter. Man blir aldri enig om hva som er bra og dårlig litteratur, det er heller ikke formålet. Formålet må være å sikre et mangfold slik at alle finner den litteraturen de liker.

Erlend Kjærnsrød, politisk rådgiver, Kristelig Folkeparti:

– Litteratur er en viktig del av kulturlivet som vi ønsker å gjøre tilgjengelig for så mange som mulig. Det handler både om papir og digital tilgjengelighet, og det handler om å bevare mindre og lokale bokhandlere.

Ståle Sørensen, kulturpolitiske talsmann Miljøpartiet De Grønne (MDG):

– For De Grønne er det viktig å sikre et mangfold av norsk litteratur på et høyt faglig nivå. Å sikre forfattere gode rammebetingelser og kollektive avtaler som sikrer deres interesser og arbeidsmuligheter til å skape god litteratur.

Alexander Zlatanos Ibsen, politisk rådgiver, Høyre:

– Sørge for enda bedre digitalt tilbud gjennom folkebibliotekene.

Anette Trettebergstuen, Arbeiderpartiet:

– Gi ​norsk litteratur et politisk løft gjennom en egen litteraturstrategi med økt stimulering av lesetiltak, økt innsats i innkjøpsordningene og overfor forfatterne, fjerning av merverdiavgift på e-bøker, satsing på formidlingsarenaer og litteraturfestivaler, samt en boklov som sikrer fastprissystemet og dermed det litterære mangfoldet og forfatternes mulighet til å leve av arbeidet sitt. At staten satser og har en aktiv litteraturpolitikk er en investering i ytringsfrihet, demokrati og gode opplevelser.

Christoffer Pederssen, politisk rådgiver, Fremskrittspartiet:

– Fremskrittspartiet ønsker å føre en aktiv litteraturpolitikk som bidrar til å videreutvikle norsk litteratur, og opprettholde norsk litterær tradisjon. Målet er bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, som også skal være godt tilgjengelig i hele Norge.

Litteraturens rammebetingelser: Ønsker dere primært å innføre en boklov, en forlengelse av dagens bokavtale, en liberalisering av dagens avtale eller frie bokpriser?

Senterpartiet:

– Boklov. Vi fremmet en boklov da vi satt i regjering i 2013.

Venstre:

– Vi ønsker å videreføre ordningen med en bokavtale, slik at vi opprettholder fastprisordningen for bøker den første tiden etter utgivelsen. Bokhandlerne og bokhandelen er, sammen med bibliotekene, den viktigste arenaen for tilgang til litteratur i stor bredde. Vi mener det er viktig at avtalen sikrer likebehandling av små og store aktører på bokmarkedet og demmer opp mot eierkonsentrasjon i forlegger-, distribusjons- og bokhandlerleddene i bransjen. Det er viktig at teknologinøytralitet legges til grunn for framtidige avtaler.

LIKEBEHANDLING AV SMÅ OG STORE: Kjartan Almenning.

SV:

– Vi ønsker å innføre en boklov.

Rødt:

– Vi trenger en egen boklov for å sikre det økonomiske grunnlaget, og hindre at maktkonsentrasjon i forlag- og bokmarked reduserer mangfoldet.

Kristelig Folkeparti:

– Vi vil forlenge dagens avtale. 

MDG:

– De Grønne har ikke tatt stilling til om en boklov eller avtale er best. Men en boklov må sikre et større mangfold. Vi er kritiske til de store forlagenes makt over bokmarkedet og ønsker å se på metoder for å sikre et større mangfold av aktører enn i dag.

Høyre:

– Vi ønsker å liberalisere bransjeavtalen for bøker.

FOR LIBERALISERING: Zlatanos Ibsen.

Arbeiderpartiet:

– Vi lover å innføre boklov om vi får regjeringsmakt! 

Fremskrittspartiet:

– De offentlige litteraturpolitiske mål om styrket, variert og kvalitetspreget norsk skriftkultur, samt stimulering av barns og unges språkforståelse, er viktig. Målene nås best gjennom et fritt marked for bøker, samt mer målrettede tiltak for spesielt svake grupper. Fremskrittspartiet er prinsipielt motstander av statlig regulering av pris i et marked, og ønsker fri konkurranse og frie bokpriser.

Hva er ditt partis holdning til merverdiavgift på litteratur? Ønsker dere primært nullmoms på både papir og digitalt, lavmoms på både papir og digitalt eller å videreføre dagens ordning (ikke mva på papir, men mva på det digitale)?

Senterpartiet:

– Vi ønsker nullmoms på både papir og digitalt.

Venstre:

– Venstre kjempet gjennom nullmoms på digitale nyhetsmedier i budsjettforhandlingene, på tross av bred motstand, og det naturlige neste steget er nullmoms på e-bøker. Vi mener at teknologinøytralitet må ligge til grunn for momsregelverket også for skjønnlitteratur og faglitteratur.

SV:

– Nullmoms på både papir og digitalt.

Rødt:

– Rødt ønsker i hovedsak å videreføre dagens ordning.

Kristelig Folkeparti:

– KrF vil ha nullmoms på begge deler.

MDG:

– De Grønne mener at digital og papirlitteratur må likestilles og derfor er dagens system ikke holdbart. En tilnærmet nullmoms i form av lavmoms som samtidig sikrer momsavskrivning  er høyst sannsynlig den beste løsningen både for forfattere, forbrukere og forlag.

FOR LIKEBEHANDLING OG LAVMOMS: Ståle Sørensen.

Høyre:

– Vi vil innføre momsfritak på e-bøker.

Arbeiderpartiet:

– Vi vil ha nullmoms på papir og digitalt.

Fremskrittspartiet:

– Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av litteratur, enten det er papir eller digitalt. Vi støtter en ordning med lavmoms.

Hva er deres grunnleggende holdning til Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur? Ønsker dere å videreføre innkjøpsordningen for litteratur som i dag, en utvidet innkjøpsordning eller en redusert innkjøpsordning?

Senterpartiet:

– Vi ønsker en utvidet innkjøpsordning.

Venstre:

– Venstre vil revidere innkjøpsordningene for litteratur og blant annet sørge for at de inkluderer digitale plattformer. Vi er åpne for å utvide ordningene på andre felter. Vi har foreslått en styrking av innkjøpsordningene i statsbudsjettene denne perioden, blant annet gjennom å styrke forfatterhonorarene i ordningen. I 2015 fikk vi også gjennomslag for å styrke litteraturformålene under Norsk kulturfond med en satsing på honorar, formidling og digital utvikling.

SV:

– Vi ønsker en utvidet innkjøpsordning.

Rødt:

– Rødt har stilt seg bak kravet om å øke kulturbudsjettene til minst 1 prosent av statsbudsjettet. Noe av dette bør gå til en utvidet innkjøpsordning, som favner bredere enn i dag. Tegneserie-ordningen bør utvides og egen støtte til e-bøker bør innføres.

MED RØD PROSENT: Marie Sneve Martinussen.

Kristelig Folkeparti:

– Vi vil videreføre innkjøpsordningen for litteratur som i dag.

MDG:

– De Grønne ønsker å fremme en evaluering av hvordan innkjøpsordningen fungerer og ønsker i den anledning å få belyst om ordningen bør utvides. Innkjøpsordningen skal i alle tilfeller etter vårt syn ikke innskrenkes.

Høyre:

– Vi vil beholde innkjøpsordningen for litteratur.

Arbeiderpartiet: 

– Utvidet innkjøpsordning. Styrke dagens ordninger og se på hvilke sjangere som burde tas inn.

Fremskrittspartiet:

– Fremskrittspartiet ønsker å avvikle innkjøpsordningen, ettersom vi mener at det er markedet og ikke Kulturrådet, som skal legge premissene for størrelsen på opplag og publisering av bøker.

Kulturpolitikk generelt: Hvilke andre kulturspørsmål er særlig viktige for ditt parti?

Senterpartiet:

– Senterpartiet går til valg på et nytt lokalt kulturløft, der minst 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.

Venstre:

– Venstre vil gjøre det enklere for selvstendige kunstnere og kulturentreprenører, og legge til rette for at flest mulig skal kunne leve av sin kunst. Venstre vil innføre minstefradrag for selvstendige på lik linje med arbeidstakere, og styrke pensjonsvilkår og sosiale rettigheter som rett til sykepenger og støtte i forbindelse med foreldrepermisjon. Venstre vil sikre en fortsatt opptrapping for kunstnerøkonomien. Utøvende og visuelle kunstnere fikk 9 pst. inntektsnedgang fra 2006 til 2013, og falt fullstendig utenfor de rødgrønnes kulturløft. Det frie feltet ble glemt, og derfor har Venstre prioritert dette i budsjettforhandlingene. Venstre vil også ha et eget kulturløft for barn og unge.

SV:

– Våre fem viktigste kulturpolitiske prioriteringer i neste periode er: 1. Bruke 1 prosent av statsbudsjettet på kulturformål. Det innebærer en styrking på flere milliarder i løpet av neste periode. 2. Et nasjonalt bibliotekløft. 1 milliard til bibliotekene i løpet av neste stortingsperiode. 3. Kultur i skolen. Gjeninnføre kulturskoletimen og styrke rammevilkårene til kulturskolen i tillegg til å innføre lavterskeltilbud. Vi vil også styrke de praktisk- estetiske fagene i skolen. 4. Kunstnerøkonomi. Vi går til valg på en kunstnerøkonomipakke så det skal bli mulig å leve av å være kunstner. Inkluderer bedre rettigheter for frilansere i NAV og flere og bedre stipender. 5. Ytringsfrihets og mediesatsning.SV vil styrke de eksisterende ordningene for mediestøtte. I tillegg lanserer vi en nysatsning på innovasjonsstøtte til lokalaviser og en ny tilskuddsordning for kvalitetsjournalistikk for å styrke den uavhengige og gravende journalistikken.

Rødt:

– For Rødt er hovedformålet med all kulturpolitikk å sikre mangfold og tilgjengelighet, uansett sjanger. Virkemidlene er ulike i de ulike sjangrene, men gjennomgående handler det om to ting: For det første å styrke kunstnerøkonomien, slik at de som skaper og formidler kunst har ei inntekt å leve av. Hvis vi ikke sikrer dette blir det kun de som enten har kommersiell støtte eller en sterk privatøkonomi som kan ta seg råd til den økonomiske risikoen det er å skape kunst. For det andre må kunst og kultur bli tilgjengelig for alle i hele landet. Det innebærer at grunnsteinene i kulturlivet; de lokale scenene, utstillerne, bibliotekene, har en forutsigbar økonomi og at det sikres øvingslokaler og fasiliteter for det frie feltet.

Kristelig Folkeparti:

– KrF er opptatt av frivilligheten i kulturen, men også av at politikerne legger til rette for at kunstnere faktisk kan leve av yrket sitt. Vi fikk i forrige periode på plass en kunstnerassistentordning og kjempet gjennom flere bevilgninger til lokale scener og teater. 

MDG:

– Miljøpartiet De Grønne ønsker i større grad å vri kulturstøtten over direkte til kunstneren gjennom offentlige stipendordninger og prosjektstøtteordninger. Norge har en unik stipendordning hvor kunstnere velges gjennom kunstnerorganisasjoner til fagjury. Vi ønsker å bygge på dette og utvide slike ordninger. Vi vil også sørge for gode rettigheter og kollektive rammeavtaler for kunstnere som sikrer en god lønn for arbeidet.

Høyre:

– Vår viktigste enkeltsak er å få på plass en ny åndsverklov. Vi trenger en modernisert lov som balanserer hensynet til rettighetshavere og forbrukere, og samtidig stimulerer til god næringsutvikling på kulturfeltet. Utover det, er vi interessert i å fortsette utviklingen av det privat-offentlige samarbeidet på kulturfeltet for å stimulere til bredde, engasjement og god talentutvikling.

MED NYTT KULTURLØFT: Anette Trettebergstuen.

Arbeiderpartiet:

– Vi vil bygge ned terskler for deltakelse, bruk av kultur avhenger for mye av lommebok, bosted og bakgrunn. Vi la frem Det nye kulturløftet i starten av august, anbefaler alle å gå inn på nettsidene til partiet og lese det.

Fremskrittspartiet:

– Fremskrittspartiet har to viktige prioriteringer i kulturpolitikken inn mot neste periode. Det første handler om å fortsatt styrke frivillig sektor. Siden 2013 har FrP hatt fokus på å sikre rammevilkår for frivillig sektor i Norge. Frivillig sektor er avgjørende for å sikre et levende kultur- og idrettsliv i Norge. Videre så er vi av den oppfatning at god kulturpolitikk også kan være god næringspolitikk. Problemet er at det i dag er for lite kunnskap om og forståelse av potensialet for verdiskaping innen den kulturelle og kreative næringen. De kreative næringene har et enormt potensial for verdiskaping i årene som kommer, og det er nettopp dette vi ønsker å gjøre. Vi har allerede sikret etableringen av Kreativt Norge, som er tuftet på samarbeid mellom det offentlige og aktører innen kunstsektor, næringsliv, teknologimiljøer og akademia. Dette er en retning vi ønsker å fortsette i kulturpolitikken. Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding.

(Hovedbilde: Partilederdebatt NRK. Øvrige bilder: fra partiene)