– Dette er en viktig bok. Den viser at dette kunne handlet om deg, meg eller vår gamle mor, sa Jan Egeland da FLUKT ble lansert i går kveld.
60 millioner rundt omkring på kloden lever nå som flyktninger. Et nytt menneske blir fordrevet hvert andre sekund. Det er den dystre fasiten som ble presentert under lanseringen av pro bono-bokprosjektet FLUKT.
– 50 000 av oss var en gang flyktninger i Sverige. Denne boken viser at dagens flyktninger kunne vært oss – det kunne vært deg, meg eller vår gamle mor. Det var det skiftet som endelig skjedde denne høsten, der vi tidligere har prøvd og mislyktes: det å forstå at dette kunne vært oss alle. Situasjonen i dag kan bare sammenlignes med krigs- og etterkrigsårene, sa Jan Egeland i Flyktninghjelpen til en godt besøkt boklansering i Wergelandsalen i Litteraturhuset i Oslo.
Håp er sentralt
Egeland var opptatt av at man ikke bare kan «hjelpe folk der de er», man må gjøre begge deler – og også hjelpe dem der de kommer.
– Flyktninger karakteriseres av en ekstrem sårbarhet. Du er i en krisesituasjon og står alene med din familie. Samtidig er mange flyktninger også ressurssterke. De trenger først og fremst hjelp til å hjelpe seg selv. Eller til å bygge og bo et nytt sted.
Egeland fokuserte på «håp» som det sentrale begrepet:
– Folk trenger trygghet, hjelp, muligheter og håp. Utdanning er en veldig viktig del av håpet. Hvorfor velger flyktningene Europa? Jo, fordi det ikke er håp i Syria eler naboområdene. Hvis du er 17, 18, 19, 20 år gammel er budskapet til deg: Du kommer ikke til å fullføre noen utdannelse, du får ikke arbeidstillatelse, du kommer aldri til å stifte familie, du får ikke noe hjem, ingen fremtid. Hva ville du da ha gjort? Ville do da ha blitt for å se om du kanskje fikk litt mer bønner og ris i rasjonen din? Nei. Du ville ha reist, fastslo Jan Egeland.
På rekordtid
Ideen om gaveboken FLUKT dukket opp i høst og prosjektet ble startet så sent som 15. september. Deretter har det gått fort.
22 journalister og 16 fotografer fra ulike norske medier har på rekordtid levert sterke portretter av mennesker som av vidt forskjellige grunner har måttet rømme fra sine hjemsteder.
Journalist Janne Kjellberg har ledet det redaksjonelle arbeidet:
– Boken har ingen ambisjoner om å presentere de politiske løsningene. Grunntanken var å presentere historier, å se strømmen av mennesker i sammenheng med vår egen flyktningehistorie. Boken speiler de ulike store flyktningebølgene, fra 2. verdenskrig og frem til i dag. Disse flyktningenes historie blir også en del av vår egen historie. Og det er interessant å se at selv om historiene ved første øyekast er forskjellige, er mange av erfaringene like, mye av sårbarheten er lik, sa Kjellberg under gårsdagens lansering.
Smertefullt
– Det var smertefullt å reise. Men krigen i Syria handlet ikke lenger om den revolusjonen jeg var en del av. Og det å berge livet til familien var viktig – for min kone, min datter og for meg selv, forteller Mohammad Habeeb, som er en av dem som har bidratt med sin historie til boken.
Mohammad Habeeb som flyktet fra Syria sommeren 2015, etter å ha blitt invitert til Stavanger som fribyforfatter. Sammen med Fida Amin, palestinsk flyktning født i eksil, delte han sine erfaringer med de fremmøtte på Litteraturhuset.
Dugnad i alle ledd
Til sammen har mer enn sytti personer vært involvert i arbeidet med FLUKT, som er gjennomført på dugnad i alle ledd. Forfattere og fotografer, bokdesignere, karttegnere, språkvaskere, forlagsansatte og nettdesignere har jobbet pro bono. I tillegg bidrar både trykkeri, distributør og alle landets bokhandlere til at rundt to av tre hundrelapper av salgssummen går uavkortet til programmer i regi av Flyktninghjelpen, som gir skolegang for syriske barn og unge i nærområdene.
Per Nordanger: -Fremtidsrettet prosjekt med varig virkning.
Fremtidsrettet prosjekt
– Flyktninghjelpen står i en særklasse både nasjonalt og internasjonalt. Vi var glade for at de kunne presentere et så konkret formål som et godt program for utdanning av syriske barn. Det er noe av det mest fremtidsrettede man kan støtte og noe som kan gi varig virkning: Det å hjelpe seg selv og det samfunnet de forhåpentligvis skal bidra til å bygge opp en gang i fremtiden, sa Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus og initiativtaker til prosjektet.
Det kunne Jan Egeland skrive under på:
– Håp, utdannelse, jobb og en fremtid for familien din er det sentrale her. Vi må få fred, vi må få menneskerettigheter. Diktatoren må slutte å være diktator, ekstremister må slutte å være ekstremister. Da har vi lykkes.
Les også: Bokdugnad for flyktninger
