DEBATT: Dagens normalkontrakt er uklar og utdatert, skriver Forfatterforbundets Eystein Hanssen, som oppfordrer Forfatterforeningen til å bli med på forhandlingene.
Forhandlingene som nå pågår mellom Forfatterforbundet og Forleggerforeningen er startet opp fordi begge parter har uttrykt et ønske om å reforhandle, og begge parter mener at den eksisterende normalkontrakten er utdatert. Den mangler gode definisjoner, inneholder uklare paragrafer (eksempelvis realisasjonssaken) og anakronismer av typen hefteavgift. Det solidariske prinsippet om like vilkår er et fint prinsipp, men totalt sett er dagens normalkontrakt så uklar og utdatert at den framstår som en lite god avtale for opphaverne.
Solid forankret
Men la det ikke være noen tvil om at Forfatterforbundet ønsker en normalkontrakt med like kontraktsvilkår for alle. Som LO-forbund er vi solidariteten bevisst. Vårt forhandlingsteam er kompetent, og det gir styrke å forhandle med LOs apparat og erfaring i ryggen.
Organisasjons- og forhandlingsretten er lovfestet i Norge og EU, og EU-kommisjonen har vedtatt retningslinjer som gir grupper av selvstendig næringsdrivende rett til å forhandle kollektive avtaler. Også den foreslåtte bokloven definerer retten til å inngå normalkontrakter etter samme prinsipp. Forfatterforbundets og Den norske Forfatterforenings (DnF) rett til å forhandle kollektivt på vegne av en gruppe selvstendig næringsdrivende – i vårt tilfelle opphavere – er dermed solid forankret.
Forfatterne taper
Forvaltningen av normalkontraktverket har ikke vært eksemplarisk. Det er mange år siden antologiavtalen ble oppsagt. Ny avtale er ennå ikke på plass. Det tok svært mange år å få på plass en lydbokavtale som også dekket strømming, skoleverket er gjennomdigitalisert uten at en avtale er på plass. Forfatterne taper på at skribentorganisasjonene ikke sørger for å få det kollektive avtaleverket oppdatert før et nytt rettighetsområde utnyttes av forlag eller andre utgivere. Når kommersiell praksis kommer først, i et avtaletomt rom, risikerer forfatteren å måtte godta ta de smulene de tilbys.
Det er med andre ord gode grunner for å reforhandle normalkontrakten slik at opphavernes rettigheter blir så godt ivaretatt som mulig. Forfatterforbundet mener at vilkår må avtales før forlagene kan utnytte nye rettighetsområder, og at praksis i henhold til det kollektive avtaleverket ikke kan endres uten etter avtale mellom organisasjonene. Et godt eksempel på en slik problemstilling er realisasjonssaken. Der etablerte enkelte forlag en praksis i strid med det det kollektive avtaleverket. Denne praksisen fikk pågå i flere år uten å bli slått ned på. Slikt holder ikke.
Bli med!
Forfatterforbundet har ved flere anledninger kommunisert overfor DnF at de gjerne må være med å forhandle sammen med oss. Det står vi ved, og vi kan gjerne gjenta invitasjonen: Bli med! Forhandlingene som nå er i gang, er langt fra ferdige. Det er rikelig med tid til å påvirke innholdet. Vi kan ikke forstå annet enn at det må være i alle forfatternes interesser at begge organisasjoner forhandler sammen.
Ett spørsmål er det likevel ikke mulig å komme unna: Hvorfor sitter ikke de to organisasjonene sammen allerede? Det handler om strategiske valg. Forfatterforbundet mente at det ikke var formålstjenlig å bruke tid og ressurser på realisasjonssaken alene, men at det var viktigere å fremforhandle en ny normalkontrakt. Realisasjonssaken kunne uansett løses i forhandlingene om en ny normalkontrakt. Her mente DnF noe annet, samtidig som de visste at vi ville starte forhandlingsprosessen.
Mye gjenstår
DnF har gjennom egne valg stilt seg utenfor den prosessen de visste Forfatterforbundet og forleggerne gikk i gang med. DnF må derfor selv ta ansvar for at de ikke har vært med fra starten. Vi kan være så ærlige å si at vi undret oss over denne prioriteringen, gitt hvor viktig normalkontrakten er. Igjen: DnF må gjerne være med videre. Forhandlingene er på ingen måte konkludert. Mye arbeid gjenstår.
Både i Klassekampen og i sosiale medier framkommer det nå påstander om forhandlingsprosessen, om Forfatterforbundet og for den del Forleggerforeningen. Framstillingene er drevet av påstander vi ikke kan forstå har rot i virkeligheten. Forfatterforbundet har kommentert dette på sin egen nettside tidligere, mens Forleggerforeningen svarte med et innlegg i Klassekampen lørdag.
Dette er først og fremst en situasjon som har oppstått fordi Forfatterforbundet og DnF ikke tenker likt i alle saker, og vi tar derfor forskjellige valg. DnF opererer ikke lenger i et vakuum. Det er flere aktører, med samme rett som dem selv til å innta posisjoner og forhandle.
Brudd på forhandlingsrett
I perioden fra 31. mai, da DnF fikk forespørselen fra oss om å bli med på forhandlinger, til november i år, fikk ikke Forfatterforbundet ett eneste spørsmål fra DnF om forhandlingene, på tross av at denne prosessen åpenbart er viktig for alle forfattere, og til tross for at DnF visste at forhandlinger var i gang. At forhandlinger var igangsatt kommuniserte DnF til og med på sin egen hjemmeside.
Vi leser i Klassekampen at DnF krever at forhandlingene starter på nytt hvis de skal være med. Vi håper at det er en misforståelse og at DnF ikke tenker at de kan nulle ut andre organisasjoners forhandlinger, eller presse vår forhandlingsmotpart til å gå fra forhandlingene. Det ville i så fall være et eklatant brudd på Forfatterforbundets frie rett til å forhandle, og vi kan heller ikke forestille oss at Forleggerforeningen skulle kunne la seg presse til å gå fra forpliktelsene de har i henhold til forhandlingsprotokollen.
Rammer forfatterne
Støy og pauser i prosessen rammer forfatterne. En dårlig avtale rammer forfatterne og for den del hele bransjen. Om DnF virkelig ønsker å bidra i forhandlingsprosessen, står som sagt vår dør åpen for et samarbeid. Men DnF kan ikke diktere andre organisasjoner, på noen side av bordet. Det bryter både med den frie forhandlingsretten og organisasjonsretten, og det er udemokratisk.
På vegne av Forfatterforbundets styre
EYSTEIN HANSSEN, leder
