Et uønsket besøk førte til et selvpublisert skrik fra Charlotte Glaser Munch.
Charlotte Glaser Munch har utgitt syv ungdomsromaner, to lettlestbøker for barn, samt bidratt i et par antologier og skrevet tre bøker med andre, siden hun debuterte med ungdomsromanen Trylleslag i 2001. Men da hun skulle utgi sin kanskje viktigste bok til nå, ble det på eget forlag. Tidligere denne måneden ble UØNSKET BESØK – min stamcellebehandling, selvpublisert på forlaget Skrik, og gjennom EbokNorden.
– Det koster noe å gjøre det selv, men du trenger ikke selge så mye før det er tjent inn. Og så har du kontrollen selv hele veien. Alt dette er sagt før, jeg vet, men det er sant. Den følelsen av å ikke vite helt hva som skjer med boken du har svettet over, er grei å slippe. Det er klart; med full kontroll kommer også større ansvar – noen liker det, andre ikke. Du må finne ut selv hvordan du vil ha det.
Hadde mye ugjort
Utgivelsesdatoen, 1. mars, var slett ikke tilfeldig valgt:
– Det skjedde dermed på min sjette stamcellebursdag, som i år sidestilles med 50-års dagen min den 25. februar, men ellers overtrumfer den fysiske fødselsdagen. Å få et nytt immunforsvar, en ny sjanse – midt i livet, er det lite som slår, forteller Charlotte Glaser Munch. – Boken handler om da jeg tok skjeen i egen hånd for å stoppe min stadig mer lumske MS. Det fungerte ikke for meg å ha en kronisk sykdom som stjal stadig mer kroppskontroll, og etter hvert en overskuelig fremtid. Jeg var 43, gift og med to barn – som da var 4 og 10 – og jeg hadde så mye jeg ennå ville gjøre.
Glaser Munch har i tillegg til forfattervirksomheten frilanset fra 1997-2013 som filmskribent, og hun laget i 2017 en radiodokumentar for NRK om tiden etter stamcellebehandlingen. Hun satt også i NBUs (Norske barn- og ungdomsbokforfattere) litterære råd i tre år, og var leder de to siste.
«Beholdt de skitne skoene på»
Det var i 2007 at Charlotte fikk diagnosen MS (multippel sklerose), etter at kroppen periodevis hadde oppført seg merkelig gjennom flere år. Hun beskriver det slik:
– Det føltes som om et uønsket besøk – i form av en gjest som beholdt de skitne skoene sine på, invaderte meg.
Samme år flyttet hun fra Oslo med sønn og mann til mannens hjemland, Sverige. Der begynte et liv med sykdomshåndtering. Etter en god periode, kom en ny sønn til i 2011. Da sa MS-en skikkelig i fra, og fra 2014 ble hun raskt dårligere. Noe måtte gjøres og hun gikk i gang med omfattende nettsøk. Hun fant etter hvert hva hun mente var løsningen: stamcellebehandling.
På venteliste i Moskva
Men så enkelt var det slett ikke. Charlotte forteller om noen tøffe tak med behandlingsapparatet: Hun falt ikke innenfor kriteriene for stamcellebehandling, verken i Norge eller Sverige: Hun hadde hatt MS for lenge, var for «mildt» syk og dessuten for gammel. Hun kom seg inn på venteliste for en svært kostnadskrevende behandling i Moskva, parallelt med at hun fortsatte fighten her hjemme. Vinteren 2016, etter ett års iherdighet og et halvt år før tiden i Moskva, fikk Charlotte stamcellebehandling på Karolinska Institutet i Stockholm. Hun begynte med en gang å skrive ned erfaringene sine på laptopen. Så restartet livet med en parkert MS, og Charlotte fikk nok annet å gjøre. Fem år senere «ryddet» hun på laptopen, og fant dokumentet fra 2016. Resten er historie.
Viktig med objektivt blikk
– Selvpublisering føltes som et godt alternativ denne gang. Jeg var i kontakt med et forlag først, som ikke viste noen særlig entusiasme, og siden jeg kjenner at denne historien er aktuell, ikke minst fordi den senest i fjor var oppe på den politiske agendaen, og er det vel fortsatt, så ville jeg gjøre noe med det nå – og ikke gå flere runder med forlag og påfølgende lang trykketid. Jeg benyttet meg av tekstbyrået Nye Tillen for redaktørhjelp, korrektur og språkvask, og var så heldig å få omslagsdesign og oppdatert hjemmeside i femtiårsgave fra min kusine i Munch design.
– Hva må du tenke spesielt på som selvpubliserende, som du ikke trenger å tenke på når du publiserer gjennom forlag?
– Å få det objektive og sakkyndige blikket på stoffet. Det syns jeg er veldig viktig. Heldigvis oppstår flere og flere uavhengige byråer nå som kan dette.
Krever noen muskler
– Hva er mest krevende med å publisere selv, og hva er fordelene?
– Mest krevende er det jeg har holdt på med den siste siden: markedsføring. Det krever noen muskler jeg ikke før har brukt. Men samtidig er det givende, for jeg bestemmer alt selv. En utfordring selvfølgelig – å selge seg selv i et janteloven-land, sier Charlotte Glaser Munch, som beskriver det å ha en etablert krets, eksempelvis gjennom sosiale medier, når man går løs på et slikt prosjekt som «kjempeviktig».
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått på bokprosjektet så langt?
– Flere gode. Jeg er glad for at de som leser eller lytter til boken ser at dette handler om noe mer allment enn å gjennomgå en stamcellebehandling. Det handler også om å finne ut av å være med seg selv og andre i verden. Store ord, kanskje, men det er de tilbakemeldingene jeg har fått.
