Det korrupte Europa

• Er du interessert i Europas politiske utvikling, er dette ei bok å ta med seg, skriver vår anmelder Anders Neraal.

Med forventning gir man seg i kast med Eva Jolys siste bok Ulv i fåreklær. Bokomslaget lover en jakt på Europas skatteparadis. Eva Joly har en imponerende bakgrunn for nettopp dette. Hun er født på Grünerløkka i 1943. Etter artium reiste hun til Paris, atten år gammel. Her studerte hun jus, med framgang. På 90-tallet ledet hun den franske statsadvokatens arbeid med avsløringer av omfattende korrupsjon rundt oljeselskapet Elf Aquitaine. Senere har hun også jobbet i Norge for å bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet. I 2009 ble hun innvalgt som første nordmann i Europaparlamentet. I 2012 stilte hun som presidentkandidat i Frankrike for partiet De grønne.

Boken vitner om Jolys sinne og oppgitthet over et yrkesliv blant selvhøytidelige, veike middelmådige, middelaldrende menn. Næringsledere som politikere. «Skurken» som fremst får unngjelde er lederen av Den europeiske unionen, Luxembourgs tidligere statsminister Jean-Claude Juncker.

Verdens rikeste av å snyte skatt

Ulv i fåreklær kretser rundt verdens rikeste land, Luxembourg, og dets rolle som katalysator for multinasjonale selskapers skatteunndragelser. Dette ble blottlagt i 2014, da en tidligere ansatt i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) lekket 28 000 sider med avslørende skatteavtaler mellom ulike revisjonsfirmaer og ligningsmyndighetene i Luxembourg. Avtalene var inngått i perioden 2002 til 2010 –  da Europakommisjonens nåværende president Jean-Claude Juncker fortsatt var statsminister i Luxembourg. «Skatteunndragelse i industriell målestokk» konkluderte den britiske storavisen The Guardian om skandalen som fikk navnet «LuxLeaks».

To år senere kom de såkalte Panama-dokumentene, og som underbygget LuxLeaks skandalen ytterligere.  Også DNB har en filial i Luxembourg, og her hjemme var det nære på at DNB-sjefen Rune Bjerke måtte forlate banken.

Eva Joly, med Guillemette Faure:
Ulv i fåreklær

Sakprosa
Tiden
156 sider
Birgit Owe Svihus

Korrupt politisk adel

Joly skriver engasjert om den korrupte politiske adelen som styrer EU, om lobbyister som kommer i flokk og følge til Brussel. Og om banker, revisorer og advokater som befolker Luxembourg. Det er lett å forstå at mange europeiske velgere, og deres til tider populistiske talsmenn, kjenner seg fremmedgjorte i EU-apparatet. Mer grunnleggende politiske spørsmål er vanskelig å tenke seg. Den handlingslammelse som preger EU, og som boka grundig dokumenterer, er vanskeligere å fatte.

Men med dette kommer også bokas svakhet. Joly trekker fram den ene svikaktigheten etter den andre. Formen blir preget av fragmenterte teknikaliteter, og med dette lite analytisk. Skal vi tro forfatteren, ligger svært mye av ansvaret for EUs forvitring hos en mann alene – selve ulven i fåreklærne – nevnte Jean-Claude Juncker, fremstilt som en middelmådig streber som ikke levnes politisk talent, ei heller intellektuell kraft. Dette enkle hovedpoenget er dårlig underbygget.

Boka er i all hovedsak ført i pennen av den franske stjernejournalisten Guillemette Faure, noe som antagelig har bidratt til det tidvis tabloide preget. Ukjent med franske polemikk, må man anta at oversetter Birgit Owe Svihus har møtt store utfordringer i arbeidet med å ikle boken norsk språkdrakt. Det er vanskelig å hevde at hun har lykkes. Oversetteren burde fått mer hjelp til nordisk omarbeiding fra forlaget Tidens redaktør på utgivelsen. Hadde innholdet vært bedre tilpasset våre hjemlige debattarenaer, ville det styrket en politisk svært viktig bok om aktuelle problemstillinger og med dette åpnet for utgivelse i hele Skandinavia.

Bokas beste deler

Illustrerende kan være at de beste delene av boka bærer Eva Jolys egen stemme. Både forord og etterord inneholder en tenksomhet som gjør teksten personlig og nær. Her i innledningen: «Jeg kan huske da jeg var ung. Vi var babyboom-generasjonen. På begge sider av jernteppet, fra Oslo til Madrid via Warszawa, eller Milano, var EU vår nye grense, vår politiske utopi. Fremtiden var løfterik, og drømmen hadde mange og sterke farger. EU-motstanderne bestod av reaksjonære og nasjonalister fra en forgangen tid. Politikerne på venstresiden overtok etter unionens grunnlegger og var stolte over å være med i Europa.»

Er Eva Joly blitt EU-mostander? Tvert om. I slutten av boka skriver hun: «Jeg er vitne til den dystre siden av EU-institusjonene, og det er den som i stor grad har farget denne boken, mens jeg har nøstet opp tråden fra Jean-Claude Junckers liv og virke. Men jeg tror det er mulig å få en orden på fremtiden vår igjen. Ja, jeg drømmer fremdeles om et samlet Europa, faktisk mer enn noensinne.»

Er du interessert i Europas politiske utvikling, er dette ei bok å ta med seg.

ANDERS NERAAL