– Det er ekstremvarianten av litteraturformidling

PÅ TURNÉ: Anders Totland og den røde Volvoen har tilbakelagt 300 mil de siste to ukene. (Foto: Privat)

PÅ TURNÉ: Anders Totland har kjørt 300 mil i en skranglete Volvo i anledning lanseringen av andre bok i Jacob Juul-serien.

– Det er jo ekstremvarianten av litteraturformidling, sier Anders Totland over telefon til Bok365. Han befant seg utenfor Tvedestrand og hadde lagt bak seg 220 mil av sin over 300 mil lange bokhandelturné, som ble avsluttet før helgen.

– Hele ideen med å besøke oppmot 200 bokhandlere på 12 dager, var et innfall jeg fikk tidligere i vår. Og plutselig hadde jeg kontaktet både forlag, bokhandlere og kjøpt meg bil.

Bilen var en rød Volvo 245, nesten identisk med den som pryder omslaget. Turneen startet i Kvinnherad, før den bar nordover langs vestlandskysten mot Trondheim. Deretter gikk turen ned Gudbrandsdalen til Oslo, før Totland fulgte kysten hjem igjen til Kvinnherad.

Og alt dette for å promotere sin nyeste roman, den andre boken i serien om Jacob Juul – Til døden skil oss (Samlaget).

Sosiale medier skaper uforutsigbar fortelling

– Boken er en feelgoodroman, som ikke alltid er så feelgood, forteller Totland.

I arbeidet til sin forrige roman, Til jord skal du bli, lente Totland seg mye på sosiale medier. Det har han også gjort denne gangen:

– Det er min favorittmåte å jobbe på. Det kan virke som et PR-stunt, men for meg er det en ekte måte å få innspill og impulser når teksten står i ro. Jeg ber om navneforslag, bakgrunnshistorier, forslag til hvordan karakterene havnet i ulike situasjoner. Så bruker jeg noe av det, og det er kanskje derfor historien blir såpass uforutsigbar, fordi det er en mosaikk av forslag fra ulike bidragsytere. Noe av hadde jeg aldri klart å finne på selv.

Den nye Juul-romanen finner sted seks måneder etter første roman endte. Det er sommer, og tid for bryllup. Totland forteller at alle de sentrale karakterene er med videre, samtidig som det dukker opp noen nye.

– Blant annet skaper moren til den nye presten i bygda, hun som skal gifte seg, store forviklinger. Barnebarnet Jacob Juul deler med en MC-bandeleder er også gjenstand for trøbbel – og Juul ser ikke helt rekkevidden av nettverket han begynner å få, sier Totland.

Filmopsjonen til den første romanen ble solgt i 2022 og er fremdeles under arbeid, forteller forfatteren.

– Jeg skrev ferdig manuset i fjor, så det er finansieringen det står på. Jeg har jo en drøm om at bok nummer to også kan bli filmatisert. Nå har jeg jo også skaffet bilen til filminnspilling, ler han.

Hvem står øverst på ønskelisten til å spille Jacob Juul, da?

– Jacob er en 70 år gammel pensjonert prest, som kan skremme en torpedo bare ved å si hei. Han kan ikke spilles av hvem som helst. Her har jeg egentlig ikke så mye jeg skulle ha sagt, men det hadde vært veldig gøy hvis man fikk Stellan Skarsgård med på laget, flirer Totland.

– Det finnes tre måter å slå gjennom lydmuren på

– Jeg må innrømme det er en dårlig ide å lansere en bok på slutten av sommerferien hvis man har lyst til å være en oppegående familiefar. Og når man i tillegg legger ut på en slik turne, med all logistikken det innebærer…. Og jeg er på ingen måte sikker på om det er verdt det, sier Totland, som beregner at han er på veien rundt 11 timer hver dag.

Mens forlaget har tatt seg av kontakten med bokhandlerne, har Totland resten selv: Alt fra å tegne opp ruten og booke hotell til å kontakte bokhandlere og likeså bibliotek i områdene han likevel kjører gjennom. Totalt er det blitt nesten 200 bokhandelbesøk, ni publikumsarrangementer og en haug med fine møter langs veien.

– Bortsett fra å skrive, så er det å treffe lesere, potensielle lesere og de som står i førstelinja det viktigste jeg gjør. Og så er det det morsomste også. Jeg kaller meg en fulltidsformidler som skriver bøker.

PÅ BESØK: Anders Totland i samtale med Jorun Systad på Førde bibliotek. (Foto: Privat)

Hva er målet ditt med denne turneen?

– Utgangspunktet for turneen er en erkjennelse av at jeg befinner meg midt mellom de forfatterne som ikke får noen oppmerksomhet og de som er superkjente. Så målet er å øke bevisstheten rundt den nye boken og forfatterskapet mitt hos bokhandlerne, ved å ta dem i hånda og slå an en liten pitch, sier Totland.

– Er det nødvendig for forfattere å ty til slike stunt som dette for å unngå å forsvinne i mengden?

– Jeg tenker det finnes tre måter å slå gjennom lydmuren på: Enten må du være superkjendis, en fantastisk god forfatter eller så må du være kreativ. Jeg tror ikke det finnes litterære geni som ikke legges merke til. Men vi er mange norske forfattere som ikke er i nærheten av en Nobelpris, men som skriver bøker som fortjener lesere. Hvis du da ikke er en superkjendis, så er du en del av en brun masse. Så hvis det må en rød Volvo til for å bli lagt merke til, så er det kanskje verdt det?

Totland påpeker derimot at han fint kunne fortsatt å leve videre som fulltidsforfatter, uten slike lanseringsstunt.

– Jeg lever fint på festivalopptredener, DKS-oppdrag og bibliotekbesøk. Men det er ingen tvil om at du når ut til flere lesere med artige påfunn. De trenger ikke være like tidkrevende og hårete som dette, men ved siden av å skrive bøker som fortjener lesere, så må du også ut og treffe dem.

Ikke i tvil om at det var rett prioritering

– Har bokhandelturneen gitt mersmak til gjentakelse?

– Nei, sier Totland kategorisk, og ler før han fortsetter:

– Jeg har savnet de tre ungene mine, dypt og intenst. Vanligvis når jeg er borte fra dem, så får jeg jo lønn for det. Nå er det ikke en gang sikkert jeg vil tjene inn det jeg har lagt inn i turneen. Så jeg kommer ikke til å gjøre akkurat det samme igjen. Men hvis jeg beholder bilen til neste bok, så ser jeg med glede frem til å kjøre den til masse kjekke arrangement i sommerhalvåret.

FINALEN: Det var fullt hus på Totlands siste stopp, hos Norli Farsund Kulturbokhandel. (Foto: Privat)

Så du er i gang med bok nummer tre om Jacob Juul?

Jeg hadde egentlig tenkt til å bruke sommeren på første utkast til tredje roman i serien. Men så bestemte min 15 år gamle sønn seg for at han ville være med meg i sommer. Og det skal man ikke ta for gitt. I stedet for å stå opp tidlig og skrive, slik jeg pleier å gjøre i skoleferien, ble derfor sommeren tilbragt med sene nattetimer, hvor vi så på «Sons of Anarchy». Dermed fikk jeg en nydelig sommer med tenåringen min, men er på etterskudd med førsteutkastet. I motsetning til denne turneen, er jeg ikke i tvil ett sekund om at det var rett prioritering.