- Umberto Eco var et forbilde som rager himmelhøyt over alle oss andre som opererer i samme sjanger, sier Tom Egeland.
De italienske forfatteren Umberto Eco, som døde i går, etterlater seg en arv det er vanskelig å leve opp til. Oppfinneren av «kodekrim» har et utall beundrere og kolleger som forsøker å nå like høyt. En av dem er vår egen Tom Egeland.
Umberto Eco – er et av de store forbildene, sier Egeland til BOK365. – Rosens navn er for meg den ultimate krimroman – den er spennende, mystisk og lærerik, i tillegg til at den er skrevet på et høyt litterært nivå. Eco var jo en av forgangsmennene i den sjangeren som er blitt kalt kodekrim. Men han rager himmelhøyt over alle oss andre som leker oss i samme sjanger. Eco var en sann intellektuell. Og for mange var han nok en krevende forfatter.
Kodekrim
Tom Egeland opererer selv i samme litterære område. Fra han slo gjennom med Sirkelens ende i 2001 har han skrevet en rekke romaner som passer godt inn under overskriften kodekrim. Han innrømmer at flere av Ecos bøker kan være litt vanskelig tilgjengelige.
– Mange av bøkene som kom etter Rosens navn, ikke minst Foucaults pendel, var krevende saker. Men selv når han skrev krevende skrev han jo folkelig og underholdende. Det er morsomt å se hvordan han litterært er i slektskap med sør-amerikaneren Jorge Luis Borges. Labyrinten i dette fantastiske biblioteket i Rosens navn er jo en slags hommage til en av novellene i Borges’ Samlede fiksjoner, som handler om en tilsvarende labyrint.
Krimhistoriens mest finurlige drap
Tom Egeland er også imponert over Ecos oppfinnsomme drapsmetoder, og fremhever et av drapene i Rosens navn som krimhistoriens mest finurlige. – Det er der hvor morderen pensler gift øverst på hvert sidehjørne i en bok fordi han vet at offeret alltid slikker på fingertuppen før han blar om når han leser. Flere av oss krimforfattere ville jo drept for å kunne finne på noe slikt, smiler Egeland.
– Har du truffet ham?
– Nei, jeg har ikke det. Det nærmeste jeg har kommet er å treffe redaktøren hans, siden vi er på samme forlag i Italia. Jeg spurte ham hvordan er det å være redaktøren til selveste Eco og han svarte at Eco var en usedvanlig lydhør forfatter som alltid lyttet til kritikk, innspill og forslag. Ikke minst var han nysgjerrig på hva de unge redaktørene og konsulentene mente, sier Tom Egeland.
Les også: Mannen bak «Rosens navn» er død
