– Den traff meg rett i hjerteroten

Chi Ton er nylig ansatt i Forleggerforeningen, hvor hun blant annet har ansvar for Brageprisen. Og apropos gode bøker: Ton trekker frem Brynjulf Jung Tjønns Kvit norsk mann som hennes beste leseopplevelse det siste året, ja – kanskje hele livet?

– Hvor tilbringer du ferien?

– I år blir halve «ferien» på kontoret i Sehesteds gate, litt hjemme i Oslo og et par uker i Paris. Og nei, det er ikke så eksotisk som det høres ut som å reise til Paris. Jeg skal tilbringe oppholdet der med å hjelpe min 82-år gamle tante å rydde huset hennes…

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– Ingen stress, ingen planlegging, chill stemning, digg mat, noe godt i glasset og godt selskap…

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– LETT! Kvit norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn! Den traff meg rett i hjerteroten. Jeg tror ikke det er den beste boken jeg har lest så langt i år. Det er blant de beste bøkene jeg har lest noensinne. Boken har mange lag og nyanser, lett å forstå, lettlest og tilnærmingen av vanskelige temaer om diskriminering og rasisme er ren kunst. Som østasiater selv, vet jeg at vi er en ganske stille gruppe. Vi er lite synlige, vi uttaler sjeldent om noe, og vi uttaler sjeldent noe høyt. Det vil si at vi også ofte lider i stillhet. Det resulterer i at folk flest er ukjent med våre traumer, ufortalte historier og opplevelser. Derfor er det vanskelig å anerkjenne disse opplevelsene. Denne boken synliggjør denne formen for diskriminering og var ikke bare treffende i opplevelser og erfaringer, men det var utrolig fint å kunne se og høre fra noen som også ser litt som meg selv. Vi trenger flere ulike type forbilder, kloke og inspirerende mennesker som vi kan relatere oss til. #RepresentationMatters

– Øverst i bokbunken – Ingen kan spytte på et smilende ansikt av Sunne Sun Løes. Jeg fikk denne boken da jeg holdt et innlegg på et arrangement. Den ligger ved siden av sengen og venter på at jeg skal ha «overskudd i hodet» til å plukke den opp. For det er noe med å kunne tømme hodet for tanker og stress, og ta alt innover seg på en skikkelig måte. Jeg vet at denne boken også kommer til å treffe meg på mange måter, så jeg må bare innstille meg. Det blir så bra, og jeg gleder meg! Igjen – #RepresentationMatters

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

– Begge deler, selvfølgelig! Jeg er yrkesskadet, så jeg må beherske meg selv for å ikke jobbe eller tenke jobb, selv når jeg er på ferie. Så jeg har på automatisk fraværsmelding, men jeg sjekker mailen innimellom. Betyr ikke at jeg svarer… Fraværsmeldingen gir meg en kunstig form for «forsvar» for at jeg ikke må jobbe i ferien. Jeg burde kanskje ikke dele denne hemmeligheten, for da forventer sikkert folk nå at jeg skal jobbe i ferien, haha!

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Det går ikke an å ha ETT perfekt sommermåltid. For en som er ekstremt glad i mat, så må det bestå av MANGE perfekte sommermåltider. Tenk å bare spise det samme om og om igjen hver dag gjennom sommeren? Da blir det ikke det perfekte sommermåltidet året etterpå, for å si det sånn. Eller noen år etter det, haha. Når det er sagt, er jeg ekstremt glad i sjømat – reker, krabber, hummer, østers, blåskjell, kamskjell, ALT! Det er noe av det jeg elsker med å tilbringe somrene i Norge, å kunne kjøpe helt fersk sjømat nede på bryggen. Så lite originalt, men så sant likevel.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Mitt største mål i livet er å være hun derre #AsianAuntie som alltid har nok mat på bordet til alle i nabolaget. I Vietnam (der mine foreldre er fra), så er det ikke sånn at man bare spiser et måltid, men at man skal feire et måltid. Det er derfor det alltid er litt mer mat enn antall mennesker som skal sette seg til bords, bare i tilfelle et uventet besøk dukker opp. Og måltidene består ofte av mange retter, nesten som en nydelig komposisjon – litt salt, litt søtt, litt syrlig, litt spicy, noe mykt, noe cruchy… alt skal balanseres, som yin og yang. Det komiske er at jeg har flere ganger blitt møtt med «Åh, du er hun som lager så god mat! Kan jeg også komme en gang på middag?».

– Så svaret på spørsmålet er – hjemme hos oss er døren alltid åpen, og alle er invitert. Det er bare å invitere seg selv på middag, så kan du bli med på å feire måltidet med oss. Good times!

– Ditt beste ferieminne?

– Jeg har ikke ett minne, men mange gode. Min mors familie er fransk-vietnamesere og fars er amerikansk-vietnamesere. I barndommen dro jeg aldri på hytteturer, som alle de norske barna. Somrene tilbragte jeg stort sett alltid i Toulouse, mens julen ofte i Seattle. Noen år var vi i Saigon. Det beste og minnerike, som er felles for alle disse feriene, var at jeg fikk tilbringe tid med min familie, mine fetter, kusiner, tanter og onkler. Selv om Frankrike, USA og Vietnam er helt ulike land med ulike kulturer og språk, så var det fortsatt hjem på en eller annen måte, fordi jeg var med familien min. Ingen ferier var like, men samtidig alle var helt magiske.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Forfatter, skuespiller og aktivist Sven Henriksen, som ga nylig ut boken Pappas lille gutt, som handler om utenforskap. Vi er inne i en tid, der det å være annerledes er kanskje mer akseptert enn noen gang, men likevel ikke. Det er mange polariserte debatter og mye snakk om kansellering. Det å være annerledes kan føre til at man blir angrepet, vi ser det i nyere norsk historie. Uansett hvordan vi velger å vende å vri på det, så vil utenforskap alltid være utfordrende. Sven er skeiv, same, brutt ut av Jehovas vitner og overlevd hard fysisk vold i nær familierelasjon. Likevel står Sven stødig, er trygg i sin egen kropp og sjel og er varm og inkluderende. Det er inspirerende. Historier som Sven må løftes frem, og det er viktig å synliggjøre og støtte mangfoldet av stemmer. Faktisk – jeg vil gi ALLE i Bok-Norge som tør å stå i sin egen annerledeshet.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Økt tilskuddsmidler til kultur, spesielt profesjonelle tiltak rettet mot barn og unge. Mange barn og unges første møte med kunst og kultur er gjennom biblioteket, DKS og andre organiserte skoleaktiviteter. Langt fra alle har tilgang, kunnskap om eller råd til gode kunstopplevelser. Derfor er det viktig å tilrettelegge for at barn og unge kan få tilgang til god kunst og kultur. Det er spesielt viktig for de som kommer fra lavinntektsfamilier, for utfallet kan bety så mye, noen ganger liv og død. Kanskje bare med den ene boken, den ene sangen eller den ene monologen vil det skape og endre helt retning i livet.

– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?

– Kvit norsk mann selvfølgelig! Det er viktig å snakke om rasisme og diskriminering, allerede i ung alder. Selv om det ikke rammer en selv, så betyr det ikke at det ikke finnes og at man kan bli en god alliert og venn når slike situasjoner oppstår. Denne boken er et fint verktøy til å lære å faktisk snakke om, tilegne seg et språk til å snakke om vanskelige ting, uten at det er polarisert eller på en aggressiv måte.

– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?

– Det er ikke nødvendigvis noen spesielle overskrifter jeg ønsker å se mer av, men kanskje mer representasjon av stemmer i litteraturen. Norsk litteratur er langt mer mangfoldig enn det som vi ofte ser. Vi er mange, både hvite og brune, heterofile og skeive, rike og fattige, religiøse og liberale, i alle aldre og fra hele Norge. Så hvorfor ser jeg bare de «samme» hele tiden? VIKTIG – jeg sier ikke at de som profileres ikke er gode folk, altså. Jeg utfordrer bare alle oss som er i feltet til å bli flinkere til å synliggjøre «de andre» også, fordi mange av dem er også utrolige gode.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)

– Phew, neida, det er nok nå.