SAKLIG ONSDAG: Hemmelighold og rikets sikkerhet er temaet i Hans Mortens Syntnes nye bok, hvor han går bak kulissene hos nasjonale sikkerhetsmyndigheter.
Verdien av hemmelighold er alfa og omega i nasjonale sikkerhetstjenester. Men kan hemmeligholdet kamuflere kontroversielle politiske vedtak? Forsvarets sikkerhetstjeneste har siden 70-tallet mottatt sterk kritikk. Nå tar Hans Morten Syntnes oppgaven med å bringe tjenesten ut i det offentlige rom.
Den innerste sirkel er historien om den militære sikkerhetstjenesten fra krigen og frem til 2002. Tjenesten, som før 2003 het Forsvarets overkommando/ Sikkerhetsstaben (FO/S), hadde som hovedoppgave å vokte over rikets sikkerhet og statlige hemmeligheter.
Hans Morten Syntnes (f. 1969) har selv bakgrunn fra Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben som sikkerhetsanalytiker. Han har i mange år ledet analysearbeidet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og arbeidet som forsker i flere år ved Institutt for Forsvarsstudier ved Forsvarets høyskole. Han leder nå strategiarbeidet ved Norsk Romsenter.
Navn: Hans Morten Syntnes
Aktuell med: Den innerste sirkel. Den militære sikkerhetstjenesten 1945-2002. (Dreyers forlag)
Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?
Det fristet å skrive en bok fra det hemmelige Norge. Tilgang til et stort, urørt og fortsatt hemmeligholdt arkivmateriale er få forskere forunt. Arkivet befinner seg hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Bokprosjektet fristet også fordi tjenesten knapt ytret seg i det offentlige rom. Hemmelige etater skygget unna det offentlige ordskiftet. Det er en unik utfordring å bringe frem i dagen hvordan tjenesten tenkte og opererte innenfor det handlingsrommet som fantes.
Hvordan gikk du frem i researchen til denne boka?
Den militære sikkerhetstjenestens arkiv, som dekker perioden fra andre verdenskrig og frem til i dag, var min hovedkilde. Jeg fikk full tilgang til dette arkivet. Min egen bakgrunn i tjenesten var i så måte utslagsgivende. Det finnes uansett land få eksempler på en såpass raus arkivtilgang til en hemmelig tjenestes arkiv.
Ingen betingelser ble gitt utover manuskontroll. Arbeidet er også basert på stoff fra en rekke andre arkiver og intervjuer. Min erfaring var at ansatte i tjenesten snakket åpent om hva de hadde erfart. Det var kritisk for meg å oppnå fortrolighet hos disse.
Hva kjennetegner den norske sikkerhetstjenesten 1945-2002?
Ett er tjenestens unike status i norsk etterkrigshistorie. Det finnes knapt andre militære etater med et så direkte myndighetsansvar også i sivilsamfunnet.
Et annet kan knyttes til den internt faglige todelingen. På den ene siden et administrativt orientert miljø som eksempelvis arbeidet sikkerhetsklareringer, dokumentkontroll, kart- og fotokontroll. På den andre siden fantes et teknologisk orientert og høyt skolert miljø som arbeidet med kryptologi og senere IKT. Miljøenes preferanser var ulike og de levde sine uavhengige liv.
Hva overrasket deg mest i arbeidet med denne boken?
Det er kanskje den sterke bevisstheten i det teknologiske miljøet om faren for alliert avlytting og spionasje. Det gjaldt selvsagt å beskytte seg mot motparten under den kalde krigen. Det er interessant å se hvordan det tekniske miljøet også lot faren for etterretning mot Norge fra nærstående land dimensjonere hvordan de tenkte og handlet.
Bevaring av norsk sikkerhet er hovedmålet til den militære sikkerhetstjenesten. I hvor stor grad føler du at dette beskriver den daglige driften?
Tjenestens hovedoppgave var å bevare det nasjonale hemmeligholdet og rikets sikkerhet. Hvordan, med hvilke virkemidler, hemmeligholdet skulle beskyttes var et daglig fokus. Det stormet tidvis rundt tjenesten når det statlige hemmeligholdet ble kritisert eller hemmeligheter avslørt.
Hvor mye av driften av Forsvarets overkommando er politisk motivert?
Spørsmålet kan tolkes på minst to måter; handlet overkommandoen ut fra egne politiske preferanser, eller ble den brukt av den politiske ledelsen for å styrke dennes maktbase? Et tydelig eksempel på det siste var at ordningen med å sikkerhetsklarere norske borgere ble holdt hemmelig frem til 1967. Dette var et politisk styrt hemmelighold som den militære sikkerhetstjenesten ville bygge ned.
Noen egne favoritt-dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Når dronene våkner. Autonome våpensystemer og robotisering av krig. (Tor Arne Berntsen, Sigrid Redse Johansen og Gjert Lage Dyndal red.). Cappelen Damm.
Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. (Olav Bogen og Magnus Håkenstad.) Dreyers forlag 2015.
