Den evige nabokrangelen

SPINNER HISTORIE RUNDT GAMMEL NABOFEIDE: Erlend Loe (foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss)

Erlend Loe er høstaktuell med betent naboforhold.

«This town ain’t big enough for the both of us» sang det amerikanske rockebandet The Sparks i sin tid. I Erlend Loes nye roman er dalen for liten for de to familiene Giæver og Iunker.

I hvert fall har de to familiene ligget i krangel i generasjoner, og Gamle-Giæver mener åpenbart at det ikke er noen grunn til å legge ned stridsøksen. Når slutten nærmer seg tilkaller han seg derfor sønnen for å fortelle ham hele familiehistorien. Han krever at sønnen både skriver ned og tar opp hele fortellingen. Det er viktig å sikre at historien lever videre også etter Gamle-Giævers død.

MED NYTT NUMMER OM BOKHØSTEN: Bok og samfunn.

– Gamle-Giævers fortelling blir også historien om et betent naboforhold i ei lita bygd et sted i Midt-Norge. Når han beskriver de to familiene blir hans egen selvsagt den fortreffelige, mens den andre blir den forferdelige. Det er ikke plass for så store nyanser.

Det er i det ferske nummeret av Bok & samfunn Erlend Loe forteller om sin nye roman Giæver og Iunker, som straks er klar for utgivelse.

Gamle-Giævers stemme

Loe lar historien utspille seg på et «ikke navngitt sted i Midt-Norge»:

– Jeg er fra Trondheim, med familie i Selbu og Tydal. Jeg har vokst opp med å høre historier bli fortalt, gjerne i en besk og usentimental tone. Det har jeg hatt glede av også under arbeidet med Giæver og Iunker, selv om historien som fortelles ikke er basert på noen faktiske hendelser. Alt er oppspinn, presiserer den 53-årige forfatteren som med et smil sier at «røverhistorien bare kom til meg, en gang sist sommer».

– Jeg var på tur med sønnene mine og lå i telt da jeg begynte å pusle med dette. Fra før hadde jeg moret meg med navnene Giæver og Iunker, som til tross for staveforskjellen mellom «gi» og «iu» uttales likt. Og med historien som dukket opp fikk jeg også bruk for navnene.

Kort og konsist

Neste år er det 30 år siden Erlend Loe debuterte med Tatt av kvinnen. Den tok bok-Norge med storm, og da han bare tre år etter fulgte opp med generasjonsromanen Naiv.Super var trønderen etablert i det litterære toppsjiktet. Siden er det blitt ytterligere elleve romaner, foruten barnebøker, tv/filmmanus og diverse annet.

Selv om Loe har spredt seg over et vidt felt, kjennetegnes bøkene hans gjerne av en nokså knapp stil og et beskjedent antall sider. Giæver Iunker er ikke noe unntak, og klokker inn på 157 sider.

– Som leser liker jeg et kort, konsist og presist språk, og som forfatter har jeg som mål å ikke ta med mer enn nødvendig. Jeg ser ingen grunn til å bruke tre ord når det holder med ett, forklarer Erlend Loe og tilføyer at det å skrive kort ikke er synonymt med at det er lett.

– Når du kommer i marsjfart bare ruller det på, og da kan det være krevende å knipe og korte ned til den knappe stilen jeg søker.

– Snakker knapt

Den knappe stilen passet ellers utmerket i Giæver og Iunker, sier forfatteren.

– I rurale strøk i Midt-Norge snakker folk knapt, med mindre de er fulle, sier Loe med et smil.

I tillegg til intervjuet med Erlend Loe i sin helhet, bringer det ferske nummeret av Bok & samfunn også intervjuer med andre høstaktuelle forfattere som Anette Hemming, Mona Ringvej og Nora Dåsnes, samt en presentasjon av et utvalg av høstens debutanter. Magasinet byr også på møter med PEN-topp Burhan Sönmez og nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah, samt foretar et dykk i Bransjestatistikken.

 

21 Delinger