Geir Jacobsen har «alltid» hatt lyst til å skrive, men det var først i 2019 han gjorde «alvor» av saken - og i fjor forelå debutromanen. Nå er den blitt belønnet med Ulest-prisen.
Bak Ulest-prisen står nettbokhandelen Bookis som siden 2020 har delt ut prisen til forfattere de synes fortjener mer oppmerksomhet.
– Vi oppdaget at flere lesere gjorde en innsats for å lese bøker utenfor bestselgerlistene, og at de satt igjen med flere gode leseopplevelser fra ukjente forfattere. Vi tenkte at dette var veldig spennende, og at det var noe vi ønsket å følge opp, sier daglig leder i Bookis Arne-Morten Willumsen i en pressemelding.
I årets konkurranse ble det kåret tre vinnere, og i kategorien Romaner stakk Geir Jacobsen av med seieren:
Kort om deg selv?
– Jeg er en 45 år gammel jurist og økonom som er veldig glad i litteratur, musikk, film og billedkunst, og som elsker fotball, 80-tallet, sirkus og eventyr. Legg så til en vidunderlig barndom som jeg alltid har med meg, bland alle ingrediensene sammen, og du får et fantastisk utgangspunkt for en god historie.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid likt å skrive skjønnlitterære tekster, men det har vært veldig sporadisk og det har aldri vært noe helhetlig forsøk på å få til et fullt manus for å utgi i bokform. Én morgen på nyåret i 2019 gikk det opp for meg at jeg sto midt i livet – omtrent halvparten av de 82,51 årene en gjennomsnittlig nordmann kan forvente seg var plutselig forbi. Følelsen av hastverk traff meg midt i brystet. Samme kveld satte jeg meg ned og begynte å skrive. Jeg reiste meg ikke fra stolen før manuset var ferdig i desember.
Hva handler boka di, «Lyst Mørke» om?
– Boka handler om en – inntil videre – navnløs tolvåring, som nylig har mistet faren sin. De to var svært tett knyttet sammen. Historien følger hovedpersonen i forsøket på å lime seg selv og verden sammen igjen, både på egen hånd og ved hjelp av sine nærmeste, samt ved tilbakeblikk til hendelser og historier fra sitt eget og sine foreldres liv.
Historien er universell og med en tematikk som berører alle; barndom, oppvekst, familie, vennskap, sorg, savn, forelskelse og kjærlighet. Historien er full av nikk og referanser til annen litteratur, musikk, film og billedkunst – og til livet i Norge på 80-tallet. Noen av referansene er åpenbare, andre mer skjulte. Leseren skal kunne gå på oppdagelsesferd i boka, og finne stadig nye overraskelser. I tillegg vil slutten på historien ganske sikkert overraske, og bidra til at fortellingen sitter igjen hos leseren lenge etter at boka er ferdig lest.
Tittelen Lyst Mørke er ment å være en metafor til dualiteten i alle mennesker – svart og hvitt, godt og vondt, lys og mørke – og denne dualiteten er et underliggende tema i boka. Jeg har lagt handlingen til 1986. 80-tallet vil forhåpentligvis fungere som et utmerket utgangspunkt for å understreke dualiteten jeg ønsker å skrive om – et tiår med voldsomme kontraster – dekadanse og jappetid side om side med redselen for atomkrig og den totale apokalypsen.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg ønsket å skrive en bok for voksne lesere, men hvor historien ble fortalt fra et barns perspektiv. Samtidig ønsket jeg at historien skulle utspille seg på 80-tallet, som i mitt hode er en utømmelig skattkiste full av populærkulturelle og historisk viktige begivenheter.
Jeg ønsket også at historien skulle sirkle rundt noe av alt det fantastiske og vanskelige som skjer i løpet av en barndom. Alle barn fortjener en flott barndom, men ikke alle er så heldige at de husker barndommen sin som en endeløs og bekymringsløs sommer, full av blanke drømmer som alltid gikk i oppfyllelse. I boka ønsket jeg å fremkalle noe av det magiske og fantastiske ved å være barn, men jeg ønsket også å blande inn noe av mørket og de vonde opplevelsene som ingen av oss slipper unna, heller ikke når vi er barn. Derav også tittelen Lyst Mørke. Og som med det meste annet, oppleves både lyset og mørket som oftest både sterkere og mer umiddelbart av et barn, enn det gjør av en voksen.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Mine to fantastiske gutter på seks og femten år. Jeg elsker å følge med på de to magiske barndomshistoriene som utspiller seg rett foran øynene mine. Når guttene har lagt seg om kvelden, ser jeg gamle fotballkamper om igjen. Hvis jeg har riktig godt med tid tømmer jeg hodet, vender blikket opp mot himmelen og lar svimlende tanker om uendelighet ramle ned over meg. Vi må tillate oss selv noen store tanker også.
