Lyrisk: Trygve Skaug raser inn på bestselgerlistene med ny diktsamling. Første opplag er allerede revet bort - ei uke før lansering.
Fenomenet Trygve Skaug er lett å ta til seg. Tekstene er maskuline, men preges av romslighet og varme – ikke helt ulik Stein Torleif Bjella som topper lyrikklista for mars. Begge er da også trubadurer.
Cappelen Damms poesiredaksjon er på hugget. I januar kom Martin Svedmans Når jeg drikker – umiddelbart i nytt opplag. I mars kom Kaia Dahle Nyhus med: Du sier, jeg sier (Flamme). Nå trumfer forlaget disse to populære samlingene med Trygve Skaug.
På onsdag lanseres Trygve Skaugs nye diktsamling Følg med nå i Cappelen Damm-huset i Oslo. Uka før lanseringen makter Skaug kunststykket å klatre helt opp til sjetteplass på boklista for skjønnlitteratur, ei liste hvor lyrikken ytterst sjelden får plass. Vi må helt tilbake til Rolf Jacobsens skjellsettende Nattåpen fra 1985 for å finne lignende salgstall. – Ikke bare hva gjelder samlingen som nå lanseres, også for Trygve Skaugs tidligere fire – utgitt på eget forlag. Opplagstallet for disse er allerede over 25.000. Nå har han landets største forlag til å blåse ytterligere vind i seglene. Allerede første uka måtte forlaget doble førsteopplaget til 6 000.
Årets samling er dedikert ungdommen. Forlaget bruker epitetet «Instagrampoet» på Skaug, antagelig for å lette markedsføringen til aldersgruppen. Skaug har nærmere 80.000 følgere på Instagram. På meg virker betegnelsen anstrengt. – Skal røkla av lyrikere nå gå under cellulose navnet? Skjønt noe ligger det kanskje i avgrensingen. Skaug skriver kort og direkte. Han treffer med dette raskt en nerve, nesten som grunnlaget er for Instagram, uten at dette skal brukes til å desavuere ham, verken som dikter – eller artist.
Her skriver i alle fall en som verdsetter minimalpoesien til Skaug. Videre, det faktum at Skaug åpner lyrikkrommet til nye grupper som den tradisjonelle dikterstanden lenge har valgt å overse. En eloge til Cappelen Damm for å ha plukket fram en viktig og fornyende stemme. Likevel kan man spørre seg hvorfor det måtte ta år og dag før forlagene kom på banen. Ikke bare forlagene: Skaug er ikke innkjøpt av Kulturrådet. Forstå det – den som kan. Med Cappelen Damm i ryggen blir det kanskje endring.
Parnass-diskusjon og kulturell snobbethet til side. Vi feirer Trygve Skaug med to korte dikt fra den nye diktsamlingen til ungdommen, men selvsagt også til de av oss som er blitt noen år eldre ung. Vi lar Skaug selv ta introduksjonen: – Det er veldig sterkt å oppleve at mennesker i alle aldre tar til seg det jeg lager, og bruker diktene mine og musikken min i livene sine. Jeg synes det er helt sprøtt og –samtidig veldig rørende. Det er mine tanker som da viser seg å være tanker mange andre også kjenner seg igjen i, da er jeg ikke alene om det. Da er vi flere som har det på samme viset. En gjeng, liksom.
Jeg skulle ønske det fantes
en garanti for at de
som hadde aller mest på hjertet
også var de
som hadde aller mest inni det
Tiden har lagt seg
som snø overalt
og jeg ser spor
etter far og mor
ser hvor de gikk
og hvor jeg kommer fra
men jeg tror
jeg skal bortover her
