Sivert Høyem, Marianne Ihlen og Ole Paus er bare noen av de profilerte gjestene Håvard Rem har invitert til sin nye radioserie om Leonard Cohen.
Lørdager klokka tre over tre har du mulighet til å møte to stemmer som flyr lavt i bassregisteret. Da ruller Håvard Rem i gang sin nye P2-serie om Leonard Cohen.
–Serien skal etter planen gå frem til Cohens 80-årsdag i slutten av september, i alt ti programmer. Sendetiden er den samme som Dylan-serien i fjor, og som gamle Hallo i uken, kan Håvard Rem berette.
Tar med gitaren
Lars Lillo Stenberg, Cohens akk-så-berømte-tidligere-kjæreste Marianne Ihlen (So long, Marianne), Sivert Høyem og Ole Paus er blant gjestene Håvard Rem har invitert til studio i sin radioserie:
–Som i Dylan-serien i fjor prøver vi å få til en blanding av musikkartister, poeter og akademikere. En del av artistene med seg gitaren i studio. Poetene leser Cohen-dikt i egne oversettelser, i et lydbilde som involverer relevant musikk. En del av dem som var gjester i Dylan-serien, blir også gjester denne gang. Det skyldes at mange som liker Dylan, har en tendens til å verdsette Cohen, og vice versa, sier Rem.
I serien skal blant annet Sivert Høyem fremføre sin versjon av Dance Me to the End of Love.
Naturlig oppfølger
Håvard Rem mener Cohen er en naturlig oppfølger til fjorårets Dylan-serie:
–I musikklitteraturen og akademia blir de to stadig satt i sammenheng med hverandre. De er de to store poetene i populærkulturen, de er samtidige, de har en felles russisk-jødisk bakgrunn, og de har en rekke karrieremessige og kunstneriske berøringspunkter. Derfor går det en rekke tråder fra fjorårets serie til årets, i form av gjester og temaer.
–Er Dylan nummer 1 og Cohen nummer 2 «i din bok»?
–Wergeland eller Welhaven? Et medlem av Svenska Akademin omtalte Dylan som ”en litterær ufo”, uforutsigbar og uplasserbar. Mens Cohen med årene er blitt varmere og mer ydmyk, har Dylan bevart noe av sin magiske fiendtlighet.
I en sorgtilstand
–Hvor langt tilbake går ditt eget forhold til Cohen og hvorfor ble det dere to?
–Min storebror og hans musikkyndige kompiser introduserte meg for Cohen for førti år siden, da jeg var femten. De introduserte meg for mye annet også, tidlig Pink Floyd, The Incredible Stringband, Emerson Lake & Palmer, men det var Cohen jeg festet meg ved, dels fordi jeg befant meg i en sorgtilstand som hans vokal og melodier uttrykte, dels fordi hans tekster hadde litterære kvaliteter. Jeg visste ikke den gang at han hadde utgitt en rekke sterke diktsamlinger.
Håvard Rems Dylan-serie hadde mange lyttere i fjor. Nå følger han opp med Cohen.
(Foto: André Løyning)
Kommuniserer med nordisk melankoli?
Leonard Cohen debuterte som poet i 1956 og har deretter begått to romaner (begge på 1960-tallet) og en rekke lyrikksamlinger – i tillegg til musikkarrieren. Hans norske publikum har vært trofast, selv når det har buttet i mot ute i verden. Canadieren samler fremdeles fulle hus her hjemme, selv om han runder altså 80 år denne høsten. Så var det også en voksen artist som hadde sin første nummer 1-hit på VG-lista. Da var Cohen midt i 50-åra.
–På 80-tallet mistet han både det amerikanske og europeiske markedet. Da var det Norge og Sverige som holdt fortet. Selv har han pekt på at Norge og Canada har samme klima, samme breddegrader og mentalitet. Kanskje kommuniserer han med vår omtalte ”nordiske melankoli”, sier Håvard Rem.
