Etter stor suksess med "Jomsviking" i fjor, er Bjørn Andreas Bull-Hansen ute med sin andre bok om Torstein Tormodson Knarresmed. Også toeren holder mål i massevis.
Ja, vi kan bare slå fast at han har gjort det igjen: Levert en praktfull murstein av en spenningsroman fra vikingtiden. Så intens at det lukter blod av sidene og så realistisk at du må hente et ekstra pledd når du leser om vinteren i Vinland.
For det er naturligvis dit vi skal i denne andre boken om Torstein, som tidlig ble foreldreløs og la i ut på havet alene for å lete etter broren sin. Og som ble opptatt blant de fryktede jomsvikingene da han bare var 14.
I Vinland fortsetter han flukten vestover med familie og menn etter slaget ved Svolder. Og etter å ha blitt jaget fra Island og møtt Eirik Raude på Grønland, lander de til slutt i Vinland, der de bygger et lite samfunn.
Og det går ikke mange dager før de møter de første representantene for urbefolkningen, «skrælinger» kalt.
Bjørn Andreas Bull-Hansen:
Vinland
Gyldendal
553 sider
Nybyggerne fra havet blir tatt vel imot. Først. Men ikke alle i det nye landet er glade for deres nærvær.
Mesteparten av Vinland foregår der borte i den nye verden. Vi følger våre venners kamp for tilværelsen, og i vennskap og konflikt med den ikke alltid vennligsinnede urbefolkningen. Selv hardbarkede jomsvikinger har et og annet å lære av enkelte stammer i Vinland når det gjelder grusomhet.
En sårbar helt
Vinland er som sagt en murstein på over 550 sider, men det er sjelden dødpunkter. Den sta og ærgjerrige hovedpersonen er svært godt tegnet. Han drar på det ene beinet, han plages av svartsinn og konstant dårlig samvittighet, og han er brutal til det nesten uforståelige. Men så har han også disse menneskelige trekkene som gjør ham til en tredimensjonal figur. Han finner trøst hos sin lille trebente og trofaste hundevenn Fenre, han er oppriktig glad i sin Sigrid, selv om han ikke helt vet hvordan han skal verdsette hennes oppofrelse. Og han er klønete og fraværende i forholdet til sine sønner.
Og så splittes han mellom tro og tvil. Denne nye guden folk rundt ham har begynt å holde seg til, har han riktignok ingen tro på. Nei, det er Odin og de gamle gudene som fortsatt gjelder for Torstein, men han er usikker på effekten av bloting og lurer på om ikke Allfader Odin heller ser at de klarer seg gjennom vinteren og får nye lam til våren enn at de ofrer den eneste væren de har.
Alt dette gjør Torstein til et menneske vi holder med midt i all vanviddet. Og det er mye vanvidd her. Og som sagt en brutalitet som er vanskelig å fatte, men som sannsynligvis er helt reell. Vi er med på voldsomme trefninger der blod og innvoller flyter, vi ser inn i vansirede ansikter og hører skrikene fra amputasjoner etter slagene. Vi møter typer vi fascineres av og typer vi frastøtes av. Alt fortalt i førsteperson av den gamle Torstein, som ser tilbake.
Og han beskriver tanker og hendelser på et moderne sagaspråk. Ord og uttrykk fra den gang brukes hyppig, og forfatteren faller ikke for fristelsen til å drive frempek. Indianerne heter selvfølgelig ikke indianere på 1000-tallet. Vikingene vet ikke helt hva de skal kalle disse rare, skjeggløse naturmenneskene de møter. Hvorfor ikke «skrælinger»?
Overlevelsesteknikker
Summen av alt dette er i alle fall en drivende god bok, selv om enkelte sekvenser kan bli litt lange. Som der Torstein og hans skræling-venn Winabave kjemper seg nordover gjennom en iskald vinter over altfor mange sider.
Men det er altså en spesiell forfatter vi har med å gjøre her. Jeg vet ikke om han har tilbrakt flere dager i en hule med våte klær i tyve kuldegrader, men kanskje har han det også. Han har i alle fall testet ut hvordan en daneøks virker, hvordan man gjør opp ild uten fyrstikker og hvordan det er å seile alene i en vikingbåt i storm. Bjørn Andreas Bull-Hansen er opptatt av det som kalles bushcraft, og har sin egen YouTube-kanal der han tester overlevelsesmetoder i naturen. Man kan derfor anta at han vet hva han skriver om.
Dette er bind to i historien om Torstein, og det henger selvfølgelig noen etter fingrene i klippeveggen på slutten her også. Vi aner et svik så stort at det må hevnes.
Torstein Knarresmed er spådd at han skal forårsake to kongers død, og har allerede Olav Tryggvason på samvittigheten. Men han er fremdeles en ung mann. Det er plass til mange bøker før han skal møte konge nummer to.
Vi ser frem til fortsettelsen.
ATLE NIELSEN
