Hver jul ble det levert mystiske brev med frimerker fra Nordpolen til J.R.R Tolkiens barn. De rikt illustrerte brevene var tilsynelatende fra julenissen selv.
J.R.R Tolkien er en av vår tids største historiefortellere. Hans eventyrlige Ringenes herre ligger fremdeles på bestselgerlistene rundt om i verden hele seksti år etter utgivelsen.
Arbeidet med Ringene herre tok til for alvor etter Hobbitten i 1937, og ble utviklet helt frem til 1950-tallet. I tiden før han skrev om Midgard og Mordor, var det hans egne barn som var hans eneste lesere. Tolkien var, i tillegg til å være en kjent professor, også en svært kjærlig far.
I 1920, kun noen få år etter Tolkien returnerte fra fronten under første verdenskrig, startet han en familietradisjon som skulle vare helt frem til den neste verdenskrigen.
Hverdagen på Nordpolen
Da hans første sønn John var tre år gammel begynte Tolkien å skrive brev fra julenissen til sine etter hvert fire barn. Historiene dreide seg om livet på Nordpolen, med julenissen og hans hjelpere i fokus.
Livet på Nordpolen var fantastisk, men ikke problemfritt. Reinsdyrene slapp noen ganger løs og strødde gaver overalt. Isbjørnen ramlet gjennom taket til julenissen og klarte til og med å brekke månen i fire deler. Han fortalte om gartneren Snømannen, og hvordan de pleide å fyre opp fyrverkeri som skapte nordlyset. Brevene fortsatte å komme år etter år, og etterhvert vokste Nordpol-universet til å inkludere flere skikkelser.
I de aller fleste brevene er det julenissen selv som forteller om juleforberedelsene på Nordpolen, og hva som har skjedd løpet av det siste året. Men ofte var han for travel til å skrive brev til Tolkien-barna. Da var det julenissens alvesekretær Ilbereth som skrev – noen ganger var det til og med Nordpolens isbjørn som skrev brev. Han delte hus med julenissen, med sine små isbjørnunger: Paksu og Valkotukka.
Tolkien var opptatt av å skrive brevene med forskjellig typer håndskrift, så barna ikke skulle skjønne at det var ham, men tro at det var flere forskjellige personer som skrev dem. Julenissens håndskrift var skjelvende, isbjørnen skrev i en runeliknende stil, mens Ilbereth hadde en svært elegant skrift.
Tolkien var også en dyktig illustratør, og brevene er fulle av tegninger og malerier fra Nordpolen. Tolkien lagde til og med egne frimerker derfra.
Brevene ble overlevert på forskjellige, og tilsynelatende, magiske måter. Ofte la Tolkien brevet i peisen, så det virket som om det hadde kommet ned pipa. I tillegg lagde han ofte rare lyder på loftet om morgenen, og lagde store fotavtrykk av snø på gulvteppene i huset – alt for å skape illusjonen om at julenissen virkelig hadde vært på besøk. Etter noen år allierte han seg med det lokale postbudet, som brakte ungene brevet på en mer konvensjonell måte. Når barna skrev brev tilbake igjen, ble disse brått borte fra peishylla når ingen tilsynelatende hadde vært i nærheten.
Ble egen bok
Brevene fra julenissen til Tolkien-barna ble levert hver desember, fra 1920 til 1942, men det var ikke før sent på 70-tallet at offentligheten fikk innblikk i juletradisjonen. Da ble boken The Letters from Father Christmas utgitt i England – en revidert samling av alle brevene fra julenissen med de fargerike illustrasjonene.
Mange har også sett disse brevenes innvirkning på Ringenes herre. Krigen mellom tussene og nordpolens «gode» skikkelser virker å ha hatt innvirkning i Hobbitten, og ikke minst de seks bøkene om Frodos reise med ringen. Noen har til og med hevdet at julenissen i julebrevene kan ha vært inspirasjonen til trollmannen Gandalf.
