Bokmarkedet, drevet av Fagreformen i skolen, viste i fjor en oppgang på 4,4 prosentpoeng. Totalmarkedet er med dette beregnet til å utgjøre 6,2 milliarder kroner.
Vi må helt tilbake til 2007 for å finne en totalomsetning på over 6 milliarder, også den gang var årsaken fagbokreform i skoleverket. I fjor økte skolebokmarkedet med så mye som 24 prosent, viser ferske tall fra Forleggerforeningen.
Allmennbokmarkedet viser på sin side stabil utvikling etter to år med moderat vekst.
Lydbokstrømmingen utgjør nå nesten en femtedel av allmennbokmarkedet, og for norsk skjønnlitteratur er den digitale andelen kommet opp i nesten 40 prosent.
Dessverre omfatter rapporten kun medlemsforlagene i Forleggerforeningen. Vigmostad & Bjørke med en forlagsomsetning på i underkant av 500 millioner kroner (2021), er dermed ikke inkludert i statistikken.
Av de tre store gjenværende forlagshusene er Cappelen Damm det klart største (2021-tallene i parentes). Forlagsinntektene beløp seg i fjor til 1 150 millioner kroner (1050). Gyldendal klokkes inn med 200 millioner mindre til 950 millioner (930), mens vi må ytterligere 300 millioner ned for å summere Aschehoug, inkludert Universitetsforlaget og Oktober, til 645 millioner kroner (584).
De neste på lista er Bonnier Norsk Forlag, inkludert Pitch, rett i underkant av 150 millioner (143), mens Kagge, inkludert J. M. Stenersen, hadde inntekter på litt over 110 millioner kroner (101).
Bok365 vil denne uka gjøre flere besøk i den over 80 sider lange rapporten.
Hele rapporten kan du laste ned her.
