Brage til Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola under Brageprisen. (Foto: Mette Fjeldheim)

BRAGEPRISEN – SKJØNNLITTERATUR: «Gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse», sier Brage-juryen.

Ingeborg Arvola stikker av med Brage-statuetten i kategorien skjønnlitteratur for hennes mye omtalte roman Kniven i ilden (Cappelen Damm).

– Selv om jeg skjelver litt i stemmen er jeg så glad for at jeg vinner Brageprisen, sier Arvola fra scenen, tydelig rørt. Hun takker redaktøren sin:

– Uten redaktører ville ikke ei bok bli god nok  til å vinne Brageprisen.

Juryen fremfører i sin begrunnelse: «Ingeborg Arvola tar oss med inn i et landskap langt nord, inne på vidda. Året er 1859. Brita Caisa ønsker å få en ny start i livet og drar ut for å finne lykken. Med seg har hun sine to sønner, født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Målet for reisen er Bugøynes, der det skal koke av fisk. Slik starter den historiske trilogien om Brita Caisa Seipajærvi i verket som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet

Kjenner på naturkreftene

Videre heter det: «Omdreiningspunktet i romanen er det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet mellom Brita Caisa og Mikkel Aska, en gift mann. I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen. Romanen balanserer det barske og harde i naturen og livet og det ømme og fine i kjærligheten mellom Brita og Mikkel. Både naturen og kjærlighetsforholdet er beskrevet med en intensitet som gjør at leseren blir dratt inn i historien, menneskene og landskapet.»

«Unikt bilde»

«Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass. Hovedpersonen er basert på forfatterens tipp-tipp-tippoldemor. Arvola løfter også frem den kvenske og samiske kulturen og gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse», heter det avslutningsvis i juryens begrunnelse.

De øvrige nominerte i kategorien var Matias Faldbakken: Stakkar (Oktober), Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren (Cappelen Damm) og Carl Frode Tiller: Det framande landet (Aschehoug).