MÅNEDSSTATISTIKKEN: Forleggerforeningen melder om et bra julesalg av bøker. Dog ikke hva gjelder bokgruppen norsk skjønnlitteratur.
Tallene for forlagsinntektene i desember – og dermed for hele fjoråret, er nå offentliggjort.
Julesalget var i fjor på linje med året før, noe som resulterte i inntekter til forlagene på noe i underkant av 140 millioner kroner. (For omsetning over disk kan du omtrent doble tallet).
For året som helhet ga dette en samlet allmennbokomsetning på 1,06 milliarder kroner, 0,3 prosent bedre enn i 2023. Salget av papirbøker viste likevel en nedgang på 4,7 prosent, men her bidrar altså inflasjonen til å opprettholde samme omsetningstall som året før.
Inntektene fra strømmetjenestene er ikke inkludert i tallene.
Sakprosa ble vinneren
Sakprosa, med Erika Fatland i føringa, var bokgruppen som utmerkte seg. For året som helhet beløp inntektene seg til 385 millioner kroner, en økning på 4 prosent.
Norsk sakprosa for voksne utgjorde 274 millioner, ørlite bedre enn i 2023. Oversatt sakprosa, med Aleksej Navalnyj og Angela Merkel, viste en oppgang på hele 24 prosent. Dette ga forlagsinntekter på 50 millioner kroner.
Norsk sakprosa for barn viser også en positiv trend. Inntektene beløp seg til 40 millioner kroner, opp 12 prosent fra 2023.
Norsk skjønnlitteratur for voksne var den syke mor
Skjønnlitteraturen kunne dessverre ikke måle seg i utvikling med sakprosa. Alt i alt summerte forlagsinntektene seg til 396 millioner kroner, en nedgang på 6,5 prosent for året som helhet.
Norsk skjønnlitteratur for voksne var dessverre segmentet som viste klart svakest tall. Inntektene beløp seg til 117 millioner kroner, en nedgang på hele 23 prosent i forhold til 2023. Vi må hele tjue år tilbake i tiden for å finne like svake inntektstall for den norske skjønnlitteraturen. Det sier sitt.
Av de bestselgende titlene i fjor var det kun Jo Nesbø og Jørn Lier Horst som klarte å plassere seg blant Ti-på-topp. Tallene lover ikke bra for de skjønnlitterære voksen forfatternes pågående søksmål mot forleggerne for å øke sine royalty satser.
På en positiv fot finner vi norsk skjønnlitteratur for barn. Inntektene fra denne bokgruppa summerte seg til 109 millioner kroner, en oppgang på nesten 12 prosent. Barneboksegmentet er dermed i ferd med å kunne matche tallene for voksenbok.
Oversatt skjønnlitteratur viste inntekter på linje med 2023.
Billigbøker i framgang
Rentenivå og skrante lommebøker bidro antagelig til at billigbøker (og pocket) viser gode fjorårstall. Forlagsinntektene summerte seg for første gang på fem år til mer enn 200 millioner kroner, og viste med dette en oppgang på så mye som 6.8 prosent.
Svakt for skole- og lærebøker
Optimismen var stor da regjeringen i mai i fjor kunngjorde at den ville ekstra bevilge 300 millioner kroner over det salderte statsbudsjettet til kommunenes innkjøp av skolebøker i grunnskolen. Senere fulgte Forleggerforeningen opp med kampanjen «Sjekk sekken» og Maja Lunde utga sin brannfakkel «Skjerm barna». Dessverre virker alt å ha gitt ytterst liten effekt.
Da regjeringen framla ekstrabevilgningen, hadde kommunene kjøpt skolebøker for 50 millioner kroner. Ved årsslutt viser tallene et samlet innkjøp på 383 millioner, en nedgang på nesten 7 prosent i forhold til i forfjor.
Også lære- og fagbøker for høyere utdanning viser markante fall. Inntektene summerte seg i fjor til 207 millioner kroner. Samlet er nedgangen for dette segmentet på så mye som 33 millioner (-13,8 prosent).
Alle tallene fra månedsstatistikken finner du her.
