Vil de nye aktørene i bokbransjen sørge for at breddelittetaturen også får leve? Eller er det børsen som gjelder. Kulturminister Trine Skei Grande møtte ulike aktører fra bokbransjen på Lillehammer i dag. Temaet var børs og bredde - og den nye gutten i klassen.
– Vi har et bittelite språk i et snålt lite land. Og systemet funker. Utlendingene jeg snakker med er imponerte over det vi har i Norge. Nå får vi håpe at de nye aktørene slutter seg til.
Det sa kulturminister Trine Skei Grande da hun møtte ulike aktører fra bokbransjen for å snakke om «den nye gutten i klassen», Petter Stordalen og hans forlagsimperium i dag.
Vil følge avtalene
Stordalen-forlagene var representert ved Jonas Forsang, forlegger i Pilar og Capitana. Han lovte at de ville gjøre alt for å følge spillereglene, så lenge de får like vilkår for eksempel hos bokhandlerkjedene.
– Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så redde, sa Skei Grande. – Det er grunn til å håpe at de nye aktørene bruker pengene de tjener på sine bestselgere til å løfte frem nye forfattere. De har jo også knyttet til seg dyktige bransjefolk.
– Ustilig
I panelet satt også forfatter Tom Egeland, som forlot Aschehoug for å skrive sine nye bøker på Stordalen og Forsangs Capitana. Han sa at overgangen ikke hadde vært lett, men at han følte det riktig å forsøke noe nytt nå.
Aschehoug-direktør Kari Spjeldnæs ønsket Egeland lykke til, og sa at det er helt greit at forfattere flytter på seg, Det som ikke er greit er at de nye forlagene kynisk går på andre forlags bestselgende forfattere for å få dem over. – Det er rett og slett litt ustilig, sa Spjeldnæs – Forleggeri er et veskelbrulk mellom bredde og bestselgere. Nye forfatterskap bygges over lang tid. Det å gå inn og plukke de ferdige blomstene er ikke bra, sa Spjeldnæs.
Ikke som i resten av arbeidslivet
Debattleder Hilde Sandvik ville vite om det er en uskreven regel det å ikke gå på andres suksesser for å få dem til bytte forlag?
Forsang: – Jeg vet ærlig talt ikke. I så fall er den regelen noe som gjelder bare i forlagsbransjen og ikke i resten av arbeidslivet. Det er konkurranse i alle bransjer i arbeidslivet. Det er ingen som eier en ansatt uansett hvor mye de har investert i ham, i opplæring, kurs og osv. Den ansatte må ha mulighet til å flytte på seg. Forfattere er jo ikke en gang ansatte. De er frilansere, sa Forsang.
Egeland påpekte at Aschehoug hadde fått mye igjen for hans forfatterskap. – Aschehoug har omsatt Egeland-bøker for minst 150 millioner kroner, sa han. – Jeg har til de grader betalt tilbake den tiden og den investeringen de har gitt meg. De har jo også backlisten min. Det de mister er mine fremtidige bøker.
Intet utslag på Richter
Lederen i Den norske Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, sa at dette såkalte «jordskjelvet» i forlagsbransjen ikke har slått veldig kraftig ut på Richters. – De har sagt de vil følge spillereglene og holde normalkontrakten. Hadde de signalisert noe annet, ville det vært grunn til bekymring, sa Kriznik.
Trine Skei Grande oppsummerte:
– Vi har et skjørt system. Folk ute i verden er imponert over bibliotek og bokavtale. Gjør du stor suksess kan du bli steinrik i Norge, men du hjelper også frem nye forfattere. Dette er testen for det nye forlaget. – Og ja, klart det er lov å bli sur når noen drar.
