Book of Hormones

Forsker Anita Kåss har gjort det mange drømmer om: å finne ut mer om et av medisinens største mysterier. Nå kommer hennes livshistorie, Mamma er en gåte (Cappelen Damm), som hun har skrevet i samarbeid med journalist Jørgen Jelstad. Men Kåss var klar på hvilken historie hun ville fortelle:

– Jeg ønsket en bok hvor vitenskapen ble flettet sammen med min egen historie, som forsker helt fra barndommen. Det ble nesten som en slags detektivhistorie, hvor puslespillbitene til slutt passer sammen i forskningen for å finne en ny type pasientbehandling. Historien blir mer spennende når man fletter inn en ekte, personlig historie.

Startet i barndommen

Kåss sin historie starter allerede i oppveksten i Liverpool, og er i stor grad fokusert rundt morens tidlige død av revmatisme:

– Moren min var syk hele barndommen min, og jeg var nok veldig preget av å måtte passe på henne hver dag. Jeg var derfor veldig ukomfortabel i begravelsen hennes, fordi jeg var egentlig bare lettet over at hun endelig fikk slippe. Det var vanskelig for meg å være sammen med folk som var triste. Så jeg fant heller frem et leksikon og slo opp leddgikt og revmatisme. Jeg har aldri satt ord på dette før, men jeg tror det egentlig var en måte å prøve å komme nærmere henne på.

Karrierevalget var lett, hun skulle selvsagt fortsette å studere revmatisme og andre autoimmune sykdommer. Det var også på medisinstudiet hun traff sin fremtidige mann.

– Han var faktisk fadderen min på studiet. Vi fikk en liten jente, og bestemte oss for å flytte til Norge, sier Kåss. Siden han var fra Porsgrunn endte Kåss opp på Betanien hospital, hvor hun startet doktorgraden sin.

Tenkte utenfor boksen

– Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor forsvarssystemet (immunsystemet), som vanligvis angriper bakterier og virus, har misforstått og angriper kroppen.

Det finnes mer enn hundre ulike autoimmune sykdommer, som for eksempel psoriasis og multippel sklerose. Over én av 20 mennesker i verden har en autoimmun sykdom, og det er økende. Før Kåss kom med sin banebrytende forskning, hadde relativt få forsket på viktige kjønnshormoner i disse sykdommene.

– En av grunnene til at det har vært forsket lite på dette er fordi det særlig er middelaldrene damer som får autoimmune sykdommer. Men det vi visste var at folk med disse sykdommene ofte blir bedre mens de er gravide eller at sykdommen starter rett etter fødsel. Disse observasjonene gjorde at jeg lurte på om hormoner spilte en viktig rolle.

Det hadde selvfølgelig også andre sett, det var faktisk sånn kortison ble oppdaget. Men etter oppdagelsen av den revolusjonerende kortisonen stagnerte forskningen på hormoner og autoimmune sykdommer.

Et usexy forskningsfelt

– Det har ikke skjedd noe oppsiktsvekkende på hormon-feltet siden oppdagelsen av kortison. Det var ikke et «sexy» forskningsfelt, men jeg tenkte at det var viktig å undersøke nærmere. Folk syns jeg var gammeldags, for det var andre ting som var mer «hot» å forske på.

Kåss forfulgte et spor få andre forskere hadde tro på, men kampen førte til oppdagelsen av en medisin som hemmer kjønnshormon som da kan motvirke revmatisme.

– Merkelig nok var det ingen som hadde gjort dette før, og vi fant ut at de hormonene som slo mest ut var kjønnshormonene. Det var helt åpenbart når vi så det. Det er de hormonene som minsker under graviditet, og som øker etter fødsel og i overgangsalderen. Det passet helt perfekt – og da begynte ballen å rulle.

Anita var 25 år da hun gjorde denne oppdagelsen, og sjefen hennes ba henne sende inn forskningen til en internasjonal kongress. Blant hundrevis av søkere var Anita én av femten som ble invitert til kongressen.

– Det var kjempekult. Jeg som aldri hadde vært på kongress før, kom rett til verdens største revmatologiske kongress. Det ga meg en giv til å fortsette forskningen med GNRH-hemmere, og starte en klinisk studie.

Studien bestod av 104 pasienter, og resultatet var lovende fra de som mottok GNRH-hemmere ble bedre – uten noen alvorlige bivirkninger.

– Det har vært en helt utrolig reise, sier Kåss om de siste tretten årene siden oppdagelsen.

Solgte ideen for 800 millioner

Etter oppdagelsen startet forhandlinger med store internasjonale selskaper i legemiddelindustrien for lisensrettighetene. Avtalen med et japansk selskap var verdt svimlende 800 millioner norske kroner. Men det vippet ikke Kåss av pinnen:

– Som forsker prøver du å være helt kald på sånne ting. For meg var det viktigste å få til en avtale som kunne holde liv i studien, så vi kanskje en dag kan skrive ut en medisin til pasienter.

Men hun tar seg ikke tid til å reflektere over at hun har bidratt til en forbedret livskvalitet hos hundrevis av pasienter:

– Jeg prøver ikke å hause det opp. Det er farlig å bli høy på seg selv, og jeg må være veldig forsiktig og objektiv når jeg forholder meg til dette. Til og med i dag er jeg veldig forsiktig med å tro på at folk blir bedre. En typisk samtale med pasientene mine ender ofte med at de utbryter: «Men Anita, du må tro på meg. Jeg er blitt bedre!», sier Kåss, og smiler.

– Som en krimfortelling

– Jeg vil at folk skal få et innblikk i lidenskapen jeg har for vitenskap, og at de skal forstå hvorfor jeg kan våkne midt på natten for å jobbe fordi det er så spennende, sier Kåss om forventningene til boken.

Mamma er en gåte er en populærvitenskapelig reise inn i immunforsvaret – men Kåss håper boken gjør mer enn å opplyse om autoimmune sykdommer.

– Jeg håper egentlig at boken kan inspirere andre til å følge drømmene sine. For meg har dette vært et eventyr, og ikke i mine drømmer hadde jeg trodd jeg skulle utgi bok. Men samtidig vil jeg at boken skal være lærerik. Jeg syns vi på en veldig vakker måte forklarer hvordan immunsystemet fungerer som et forsvarssystem som angriper inntrengere som bakterier og virus, men samtidig kan ved feiltagelse angripe egen kropp. Jeg håper vi har klart å formidle historien som en krimfortelling. Leseren vet ikke helt hvor historien skal ende, og det dukker opp nye spor underveis. Det syns jeg gjør boken morsom.