Lyrisk: - Jon Ståle Ritlands seneste diktsamling "Takk for maten" gjør en vekselvis sulten, men også varm om hjertet.
Sjelden har jeg kost meg slik over og med en ny diktsamling. Konseptet med å skrive dikt til maten høres kanskje snålt ut, men Ritland har funnet en avvæpnende form som gjør boka til sann kulinarisk glede. Dette er ikke ei bok som må leses fra perm til perm, men ei bok som kan ligge fremme. Mitt eksemplar står blant kokebøkene jeg oftest bruker.
Jon Ståle Ritland:
Takk for maten
Tiden
148 sider
Det kan umulig ha vært enkelt å krydre blandingen av matvarer, måltidet og råvarene – 124 ulike dikt i alt. Dette er Jon Ståle Ritlands (f.1968) femte diktsamling, og man merker tidlig at dette er en formsikker ordsmed, upretensiøs, liketil og real, men med en forfriskende evne til å mane fram allegorier i form av fargerike bilder og assosiasjonsrekker.
Dette er ei bok som gjør meg både rørt og glad. Mest glad. Du finner helt sikkert noen av dine kulinariske favoritter blant diktene.
Takk for Takk for maten og smakelig måltid, Jon Ståle Ritland.
Som eksempel på bildebruken henter jeg to dikt.
Det første omhandler kjøttkaker.
Kjøttkaker
kjøttkakene var rynkete og flekkete
som huden hennes, og hadde en egen
smak, hun sa hemmeligheten
lå i sausen, men det hjalp ikke at vi fikk
oppskriften, skrevet med skjelvende
fyllepenn, det ble aldri like godt
en uerstattelig ingrediens var borte
avtrykkene fra hendene hennes
***
Det andre diktet er om spisebordet.
Spisebord
bordet vårt har håndskårne utskjæringer
fra Hardanger, i eikeflaten finner man
spor etter fem generasjoner
svimerker av gryter, erosjoner ved hver
stol etter alle måltidene, blindeskrift fra
gaffelstikk, flekker av sauser
få kjenner familien bedre enn bordet
det har fått høre hemmeligheter, lyttet
til latter, sett servise bli knust i krangel
matbordet binder oss sammen, fire føtter
bærer fortellingene våre, og en nystrøket
duk dekker over alle hakk og sår
***
ANDERS NERAAL
