Bøker for alle, men halv bemanning

– Vår viktigste oppgave er å bygge relasjoner og gjøre biblioteket til et trygt oppholdssted. I en tid preget av desinformasjon blir kurert og kvalitetssikret informasjon ekstra viktig, mener skolebibliotekar Elisabeth Reinertsen.

«Fake news» og «alternativ sannhet» er blitt moderne synonymer for å forkaste kunnskapsbasert informasjon og spre desinformasjon. Frykten er stor for at det kan destabilisere og svekke demokratiet.

Fra flere hold trekkes bibliotekene fram som en kunnskapsbasert oase som kan fungere som motvekt til den bekymringsverdige utviklingen. Som en velegnet arena for den offentlige samtale. Men hva gjøres for å styrke bibliotekenes rolle som demokratiets voktere og hvordan jobber dagens biblioteker med litteraturformidling og for å skape leselyst?

Nye funksjoner

De av oss som har levd lenge nok husker gjerne bibliotekene som et lokale med utallige reoler med bøker. Og intet mer. Reolene med bøker er fortsatt der, men ellers er mye endret. Med et hjørne for avislesing, for musikk- og filmutlån og med et aktivitetsnivå som omfatter forelesninger, debattmøter, forfatterbesøk og annet. Tilbud og tiltak som er ment å lokke og trekke nye brukere inn i bibliotekene.

– Rundt halvparten av den norske befolkning bruker bibliotekene. Det er bra, men det betyr også at den andre halvparten av befolkningen ikke gjør det. Mange voksne har lest mye som barn, men leser av ulike grunner mindre etter at de har blitt voksne. En viktig oppgave for bibliotekene er å prøve å nå fram til flere av disse. Man kan for eksempel se for seg samarbeid med idrettsklubber, arbeidsplasser og andre sosiale møtesteder, sier Helene Voldner.

Hun er leder i Norsk bibliotekforening og framholder tilgangen til bibliotek som det aller viktigste i arbeidet for å øke leselyst og styrke litteraturformidling.

– Det er helt avgjørende. Hvis tilgangen til bibliotek begrenses, er det få tiltak som nytter. Men de knappe ressursene vanskeliggjør dessverre arbeidet med å gjøre bibliotekene og aktivitetene der så tilgjengelige som vi skulle ha ønsket at de var.

Biblioteklov

Folkebiblioteksloven skal sikre at alle kommuner i Norge har et folkebibliotek som stiller bøker og andre medier til gratis rådighet for landets innbyggere. Bibliotekene skal bidra til kunnskap, utdanning og andre kulturelle aktiviteter, samt være en offentlig arena og møteplass – slik sammenfatter Store Norske Leksikon den gjeldende folkebiblioteksloven.

Det er kommunenes oppgave å drifte folkebibliotekene, men siden loven ikke sier noe om hvilket nivå aktiviteten i bibliotekene skal ligge på, varierer dette fra kommune til kommune. Og mange bibliotekarer har fått erfare kutt i virksomheten når kommuneøkonomien er blitt trang. Kultur har hatt en lei tendens til å bli salderingspost når budsjettene må slankes og (kommune)politikere må finne mulige steder å kutte.

Knappe ressurser

De i biblioteksfæren som Bok365 snakker med, synes nokså enige i hva målene for folke- og skolebibliotek bør være. Men de mener samtidig at ressursene bibliotekene får er altfor små til å kunne nå disse målene. Blant annet pekes det på at norske biblioteker er «kritisk lavt bemannet», med bare halvparten (i forhold til folketallet) av det våre nordiske naboland kan vise til.

– I den siste tiårsperioden har bibliotekene fått et kutt i midler på ca 25 prosent. Samtidig skal vi vise styrke og utføre flere oppgaver med færre ressurser. Vi må prioritere sterkere, javel. Men hva skal ut? Jeg har vansker med å se hva. Som bibliotekar oppleves dette som ekstremt frustrerende, sier forbundsleder Ola Eiklund i Norsk Bibliotekarforbund.

Lesende by

Det største folkebiblioteket i Norge er Deichman i Oslo. Foruten det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, består Deichman av over 20 lokalbibliotek og flere spesialavdelinger. I fjor hadde Deichman over to millioner utlån, og de nærmere seks millioner besøkende kunne ta del i rundt 12.000 arrangementer. Institusjonen kom så seint som i januar i år med en ny strategi kalt «Lesende by, levende demokrati».

Etatdirektør Merete Lie forklarer strategitittelen med at lesing er del av demokratiseringen, og at man i den nye strategien spisser fokuset inn mot lesing.

– Demokrati er ingen selvfølge, den må hegnes om, påpeker Lie. Hun bekrefter at Deichman i sin nye «Lesende by, levende demokrati»-strategi vektlegger arbeidet rettet mot barn og unge, men bedyrer at dette gjøres uten å glemme de voksne.

– All forskning viser at sannsynligheten for at du leser som voksen er mye større om du leser som barn. Derfor er det viktig å få tak i de unge, for å sikre morgendagens lesere.

Oppsøkende virksomhet

Merete Lie forteller at utlån til barn og unge i 2024 utgjorde rundt halvparten av Deichmans totale utlånsmasse. Men selv om mange unge finner veien til bibliotekene på egen hånd, driver Deichman samtidig utstrakt oppsøkende virksomhet. De besøker barnehager, de er tilstede på foreldremøter, de tipser foreldre om gode bøker og de danner ungdomsråd på lokale bibliotek.

– Vi jobber med gleden å lese, og vi prøver å lære opp lesere. Det er miksen av tiltak som skaper leselyst. De som finner bøker på egen hånd trenger bare en åpen dør, men de som ikke er vant med å lese trenger et lite dytt. Vi må kunne tilby aktiviteter som lokker dem inn gjennom døra, slik at de kan bli gjort kjent med og bruke tjenestene våre.

Blant tjenestene for voksne som Deichman satser på trekker Lie fram tiltak som språkopplæring, bøker på ulike språk, utstillinger, forfatterbesøk og lesesirkler.

Trenger pene lokaler

Skolebibliotekar Reinertsen ved Hvam videregående skole deler oppfatningen om at det handler om å få de unge inn døra, men peker på at det ikke bare handler om aktiviteter.

– Det fysiske miljøet betyr mye. Foruten å være lett tilgjengelige, bør bibliotekene også være litt fine. De bør framstå som såpass innbydende at de unge fristes til å komme inn og bruke lokalene. Når de er der, må vi sørge for å gjøre den litteraturen som elevene vil ha lett tilgjengelig, sier Reinertsen og forteller at ved Hvam vgs går det for tiden mye i manga (grafiske bøker), fantasy og fakta.

– Vår viktigste oppgave er å bygge relasjoner. Vi må gjøre biblioteket til et trygt oppholdssted, med et lavterskeltilbud hvor det er lov å snuble og drite seg ut. Skolebiblioteket fungerer som en læringsarena for å være med i samfunnet.

Reinertsen forteller at som del av lavterskeltilbudet har Hvam skolebibliotek en sittekrok med en hylle som hver morgen er helt tom for bøker. Hylla er ment som lagringsplass for bøker elevene har tatt fram og bladd i, men ikke lånt.

– Selv om de ikke låner noe, er hylla ved dagens slutt stadig full, som et synlig tegn på at de har funnet fram til noen bøker.

Leseopplæring vs leselyst

Forsker Tove Stjern Frønes ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo mener slike enkle tilbud kan ha stor effekt.

– Ønsker vi å styrke leselysten er skolebibliotekene vår beste venn. Leselysten skal fylle behov i lesernes egne liv, og barn som får opp leseinteressen kan raskt bli hekta på en bok, kommenterer Frønes som skiller mellom leseopplæring og leselyst.

– Leseopplæring er et redskap der elever får hjelp til å navigere seg fram gjennom tilgjengelig informasjon, og blir i skolen ofte gjennomført helt løsrevet fra det vi forbinder med leselyst, presiserer Frønes. Hun hever samtidig en liten advarende pekefinger mot lesefordommer hun mener fortsatt eksisterer i mange klasserom.

– Vi må komme oss forbi spørsmålet «er alle bøker bra nok?». Det viktige er ikke hva man leser, men at man faktisk leser. Derigjennom kan man oppnå leseforståelse, enten det nå er manualer, fakta eller skjønnlitterære verk som representerer veien dit.

I den forbindelse mener Frønes at skolene og bibliotekene har fått en viktigere rolle i å legge forholdene til rette for leselyst nå enn før.

– I en tid der det leses mindre hjemme, må vi dra på litt ekstra i skolen. Og da trengs bibliotekene. Den enkelte læreren kan vanskelig gi hele tilbudet i klasserommet. For å få det må man inn i biblioteket, og i biblioteket må det være en ansatt med kompetanse til å veilede, en bibliotekar med oversikt over hva som er publisert og hva som er tilgjengelig. Det er viktig å bygge en kultur der lesing er en naturlig og integrert del av skolehverdagen, og bibliotekarens rolle er å koble barna med de rette bøkene som passer hen.

Bibliotekene må bemannes

Instituttleder Ingeborg Eidsvåg Fredwall ved institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder har forståelse for frustrasjonen blant bibliotekarene.

– Skolebibliotekene har et voldsomt potensial. De når alle og de bidrar til sosial utjevning. Men utfordringen er at det er så stor forskjell på bibliotekene i forskjellige kommuner. Man mangler lovverk og retningslinjer, og det er ingen satsing på skolebibliotekarer i myndighetenes nye lesestrategi.

Eidsvåg Fredwall mener vi trenger en ny styrket opplærings og peker til Sverige. Der trer en ny lov i kraft 1. juli i år som sier at alle skolebibliotek skal være bemannet. I forbindelse med den nye loven satser vårt naboland også på en stor kompetanseheving blant de ansatte.

– En drømmesituasjon, kommenterer Eidsvåg Fredwall og minner om at fram til 1998 sa den norske grunnskoleloven at alle bibliotek skulle være bemannet.

– Vi må tilbake dit. Vi må styrke lovverket slik at norske skolebibliotek igjen blir bemannet, dersom vi skal nå våre mål, mener Eidsvåg Fredwall. Hun karakteriserer i den forbindelse myndighetenes tiltak for å kurse lærere som «bra, men ikke nok».

– Du trenger bibliotekarer for å være oppdatert og for å vedlikeholde et bibliotek. Det er vanskelig å holde det i live uten bibliotekarer.

Kurert og kvalitetssikret

Skolebibliotekar Elisabeth Reinertsen ser også bemanningssituasjonen som en utfordring. For selv om et bibliotek er bemannet, er det ikke bare enkelt om man er alene.

– I år har vi hatt en kampanje kalt Lesepasset, der elevene finner bøker fra ulike verdensdeler og får et stempel i passet for hver bok de har lest. Lesepasset har skapt stort engasjement og oppleves som svært vellykket. Men også ressurskrevende. Jeg vet ikke om jeg har kapasitet til å gjøre noe tilsvarende neste år, og jeg skulle ønske at ressursene ble styrket slik at lesefremmende tiltak ikke bare reduseres til isolerte skippertak.

Hun tror at kurert og kvalitetssikret informasjon vil bli enda viktigere framover. Bare dager før Helsedirektoratet la fram sin utredning om nye retningslinjer for skjermbruk, forteller Reinertsen at hun på skolebiblioteket opplever at noen elevgrupper fortsatt foretrekker å jobbe med papir.

– De opplever bøker som mer troverdige. Nettet er vanskelig å stole på, mens bøker er noe som allerede er kvalitetssikret av noen, sier hun.

Kan godt være at papirets posisjon uansett vil bli svekket i morgendagens bibliotek, men det betyr ikke det samme som at behovet for bibliotek svekkes. Mange vil tvert i mot mene det motsatte.

– Biblioteket kan ha en viktig funksjon som stedet hvor man møter andre mennesker. Stedet der meninger kan brytes i gode omgivelser omgitt av kunnskap, sammenfatter leder for Norsk bibliotekforening Helene Voldner.