Bokbransjens digitale vaksine

KOMMENTAR: Det er god sjanse for at norsk bokbransje kan komme seg gjennom corona-pandemien med helsa noenlunde i behold - mye takket være viljen til digital satsing.

For å beskrive de første månedene av 2020 for bokbransjen trenger man virkelig alle fargestiftene i skuffen – for å tegne alt fra nattsvart virkelighet, til gule solglimt og lysegrønt håp.

Ser vi på den norske fasiten så langt, er den svært sammensatt. Det har vært meldt om papirbok-svalestup og digital himmelferd. Det har vært katastrofehåndtering og en dæsj fremtidsoptimisme. Det har vært usikkerhet, ikke minst knyttet til Fagfornyelsen. Her har de større forlagene, og et knippe digitale utfordrere utenfor den tradisjonelle bokbransjen, kanskje investert til sammen en halv eller hel milliard i denne reformen. Nå skulle det endelig cashes inn gjennom høsten etter noen år med tunge utgifter. Plutselig er det usikkert når disse inntektene kommer på bok.

Statistikk-forvirring

For noen kom gårsdagens utspill fra Gyldendal som en veritabel overraskelse. 25-gangeren av normaltrafikken på Salaby barnehage, seksgangeren på de lavere klassetrinn og to millioner løste matematikkoppgaver daglig, er selvsagt smått spektakulært. At Gyldendalhuset øker digitalt på nær sagt alle områder er kanskje ikke uventet. Men mange hever nok et øyebryn over ARKs utvikling i en corona-rammet april: en økning i allmennboksalget på 23 prosent i april, når de summerer alle kanaler.

Kan det virkelig være mulig? Dette frontkolliderer med ymse statistikker som jevnlig er blitt fremlagt: Månedsstatistikker fra distributørene inkludert digitalomsetning, men uten strømming. Kvartalsstatistikker hvor både distributørtall og strømmetjenester er inkludert. Årlige bransjestatistikker hvor over disk-salget er med. For leserne er det lett å bli forvirret, og vi i BOK365 bidrar tidvis til forvirringen – trass i våre uttrykkelige tekstlige forbehold.

Gir store avvik

Hvordan kan så ARK-tallene og månedsstatistikken vise slike ubegripelige avvik? Det kan være flere årsaker til det: Vi har vært gjennom en periode hvor det normalt vil være returer til distribusjonssentralene, noe som påvirker Forleggerforeningens tall negativt. Bokhandlene kan, naturlig nok, ha vært defensive og avventende med å ta inn større kvanta bøker i en usikker periode. Begge disse faktorene vil kunne gi store avvik fra distributørenes omsetning til hva som er faktisk «over disk-salg», særlig i måneder med relativt tynn omsetning. Og så har nok ARK vunnet større markedsandeler, blant annet som en konsekvens av at Tanum har stengt sine flyplass-butikker – deriblant landets omsetningsmessig største bokhandel på Gardermoen.

Digitale frontrunnere

«Gladmeldingen» fra Gyldendal-konsernet betyr ikke at det er rosenrødt over hele linja. Sitter du i et mellomstort eller mindre forlag uten likvider på kistebunnen, uten aksjer i strømmeøkonomien eller med en sjangerbredde som ikke består av digital-vinnere, da er motbakken både lang og bratt nå. Noen forlag har både måttet kansellere og permittere.

Likevel: Her i vårt nordlige hjørne av verden har bokbransjen sluppet billigere fra det enn mange andre steder på kloden. Dels fordi mange av våre bokhandler har vært åpne gjennom de første kritiske ukene. Og ikke minst fordi vi befinner oss langt fremme digitalt. Da tenker vi både på handelsløsninger, strømmetjenestenes fremmarsj og en svært digitalvant nordisk befolkning.

Digital kollaps

Skuer vi ut i verden ser det stedvis verre ut for bokbransjen. Mye av dette handler om det digitale. Ser vi på land som eksempelvis Portugal eller Hellas, hjelper det lite at digital-omsetningen øker med flere hundre prosent under corona-pandemien. Utgangspunktet er så forsvinnende smått, at økningen blir ditto. Selv en digital-økning på tusen prosent beveger ikke nevneverdig på tallene. Og det ser ikke stort bedre ut i de større – og svært corona-herjede – landene som befinner seg mellom de to nevnte geografisk. De ligger lysår bak Norden når vi ser på digital penetrasjon.

Ofte er mange andre der ute mer frampå digitalt, noe som resulterer i at bokbransjen i Sør-Europa sliter med omfattende piratvirksomhet.

Har kastet bort et tiår

Vår gode venn og bransjeanalytiker-kollega, Javier Celaya, refser de spanske forlagene for ikke å ha omfavnet mulighetene som ligger i digital produksjon og distribusjon. Han mener industrien har kastet bort et helt tiår ved å trenere nye plattformer, og at de brutale konsekvensene og dype strukturelle problemene i spansk bokbransje kommer til syne nå under pandemien.

Italienerne, og særlig de i nord, har vært gjennom en fryktelig periode. Det avspeiles selvsagt i bokbransjen, som er såpass tøft rammet at også varige konsekvenser synes uunngåelige. 92 prosent av de italienske forlagene beskriver krisen som betydelig eller dramatisk for deres selskaper.

Heller ikke i vårt nærområde har vi styrt klar av de brutale konsekvensene. På tampen av april gikk Arnold Busck, Danmarks nest største bokhandelkjede, overende. Det ble den første store corona-konkursen i nordisk bokbransje. La oss inderlig håpe at de ikke får følge av særlig mange flere.

En riktig god sommer?

Derfor er tallene fra ARK så viktige. I disse ligger et sentralt budskap: Vi må ikke utsette mange bokutgivelser, slik at bokbransjen selv bidrar til å forverre sin egen situasjon. Kundene er på jakt etter gode nyheter nå. Den jakten vil neppe avta gjennom sommeren, når vi også skal selge bøker til alle nordmenn som ikke får reise på utenlandsferie i år. Paradoksalt nok kan det bli en av tidenes beste sommersesonger for bokbransjen.

VEBJØRN ROGNE

 

 

(Foto: Goryn VD / iStock)

 

-- annonse --