Boka – ingen klimaversting, men …

MED MILJØ-FOKUS: Roy Jensrud (foto: Lars Lindtner)

Bokas ferd fram til oss kan være problematisk. – Vi må se over hele verdikjeden, fra skog til bok, sier Roy Jensrud.

– Papirindustrien er den fjerde største forbruker av energi i Europa, så det sier jo en del om dens betydning for miljøet. Tiltak som kan redusere CO2-utslippet hos papirfabrikk og trykkeri vil bety mye for totalbildet, sier Roy Jensrud.

Han er miljøansvarlig i Norges største forlag, Cappelen Damm, og har arbeidet med miljøsertifiseringer siden 2010. Forlaget var i 2018 også landets første som opprettet et spesifikt miljøregnskap, som i detalj synliggjør hvilke fotavtrykk de ulike delene i bokproduksjonen og forlagsvirksomheten setter. Målet er å bevisstgjøre og redusere forlagets klimagassutslipp så mye som mulig, og seinere kun benytte ulike former for klimakompensasjon når ytterligere reduksjoner ikke er mulig.

– Alt teller

Selv om regnskapet inneholder mange ulike poster, så er det ingen tvil om hva som veier tyngst i miljøsammenheng. I fjor utgjorde produksjon av boka hele 93 prosent av miljøfotavtrykket som Cappelen Damm satte, med papir (34), trykk (39) og transport til lager og butikk (12) som de tre største enkeltkomponentene.

– Du må se over hele verdikjeden, fra skog til bok. Skal vi nå vår målsetting om å bli et klimanøytralt forlag på egne utslipp innen 2026 og redusere CO2-utslippene knyttet til bokproduksjon med 42 prosent innen 2030 (ift. 2018-nivå), teller både store og mindre tiltak inn, sier Roy Jensrud.

Klima – fra A til Å

Jensrud er en av mange stemmer i det ferskeste nummeret av Bok og samfunn, hvor klimaet, miljøet og bøkene står i fokus. Vi følger bokas løp dra A til Å: Hva er de største miljø-faktorene, og hvordan jobbes og tenkes det i norske forlag? Bør bransjen få en grønn Vær Varsom-plakat? Hvordan står det til med klimaet, miljøet og litteraturen? B&S ser på naturens rolle i norsk litteratur – fra Petter Dass til Maja Lunde. Fysiker Bjørn Samset og klimajournalist Ole Mathismoen vurderer sannsynlighetsgraden i litterære klimadystopier som New York 2140 og Drømmen om et tre. Magasinet er også med Maja Lunde til Svalbard, i et større portrettintervju. Og hva med unge forfattere, unge lesere og klima?

 

0 Delinger