BARNEBOKPROFIL: – "Vildeskuffen" ble skrevet med like sterk skriveglede som da jeg skreiv som barn; historien rant ut uten kritisk analysering, forteller Nina Anderson Sjødal.
Nina Anderson Sjødal er oppvokst i Fetsund og bor på en gård på Svartskog med islandshester og huskyer. Hun jobber i barnehage og skriver bok- og filmmanus. Og ikke sjeldent blir skriveøktene avbrutt av hester på rømmen.
Forfatter: Nina Anderson Sjødal
Aktuell med: Vildeskuffen (Gyldendal)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Det begynte med et tilbakeblikk på egen barndom. Vildeskuffen har elementer av egenopplevde hendelser da jeg var på hovedkarakteren, Elines alder; som er 11 år. Jeg hadde også to bestevenner, og ble gitt et ultimatum; det var bare lov å ha èn bestevenn. Sorgen over å ha «mistet» en betydningsfull venn føltes like sterk som kjærlighetssorg, og jeg skjønte ingenting av «reglene». Jeg ville også skrive om en voksen-barn relasjon. Da historien starter, har det gått et års tid siden Eline mista søstera si i krybbedød, og familien prøver å fortsette med hverdagen. Elines mor sliter med å komme videre, sjøl om det kanskje forventes av henne. Eline trenger en trygg leder, og reagerer med sinne på morens resignasjon.
– Tre barnebok-favoritter:
– Ruffen og Den Flyvende Hollender, Piken med Svovelstikkene, og bøkene til Ingri Egeberg, særlig Slipp Slapp.
– Sjekk ut:
– Livredd i Syden av Mari Kanstad Johnsen. Jeg liker det fine forholdet mellom Maja og faren, og den gjenkjennelige beskrivelsen av å miste en forelder av syne.
– Hvordan jobber du:
– Intuitivt og strukturert. Vildeskuffen ble skrevet med like sterk skriveglede som da jeg skreiv som barn; historien rant ut uten kritisk analysering. Redigering og stryking ble det nok av i etterkant. Jeg jobber deltid i en friluftsbarnehage, og resten av dagene er skrivedager, hvor jeg veksler mellom å skrive filmmanus og skjønnlitterær tekst. Jeg skriver hjemme på gården jeg bor på, så det er ikke uvanlig at skriveøktene blir avbrutt av hester på rømmen, bikkjer som må på tur, eller dattera mi som kommer hjem fra skolen.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn, og hvorfor?
– Mamma er britisk, så det gikk mye i klassiske Nursery Rhymes fra 17- og 1800-tallet. Jeg hadde et stort behov for det mørke og underfundige, da som nå. Men ikke visste jeg at «Goosey, goosey gander, where shall I wander?» opprinnelig sies å handle om katolske prester som blir forfulgt, eller at gåsa også har en seksuell betydning…
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Hufsa. Kanskje gitt henne en klem?
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Han tar ikke imot dritt fra noen.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Noe gjenkjennelig. Undring. Noe som bearbeider følelser. Skal ikke kimse av en god faktabok heller, om det så handler om kroppen eller gravemaskiner.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Er nok for nevrotisk til å kunne blitt med Pippi på de syv hav. Må gå for eventyr med Harry Potter og stole på at tryllestaven funker i møte med mørke krefter.
