Blant greyhounds og dinosaurer

(Ill: Orla - iStock)

KOMMENTAR: Medstrøms og motstrøms i Mjøsbyen. Er lydstrømmingen en åpenbaring eller dyret i åpenbaringen?

Vi slapp ikke unna lyden av litteraturen i Lillehammer heller. Og da tenker jeg ikke på den som ble fremført på ymse innendørsscener og i friluft i Søndre Park under Litteraturfestivalen for en drøy ukes tid siden. Nei, vi snakker om strømming av lydbøker. Selv hadde jeg gleden av å være med i et panel om saken – og det ble slik det gjerne blir: Man får bare så vidt pirket i overflaten.

Vi har for lengst passert nivået hvor strømming av litteratur bare er en smørklatt i grøten. Snart en den, om ikke både grøt og grøtfat, i hvert fall en viktig næringskilde for den norske bokbransjen – med en økning i bruttoomsetningen fra godt over 300 millioner i 2019 til langt over 400 millioner i 2020.

Sitter i brøytebilen

I fjor passerte den pocketomsetningen (bokgruppe 5), og i løpet av året eller neste år vil strømmingen også passere omsetningen av innbundet skjønnlitteratur for voksne (norsk og oversatt, altså bokgruppene 4.1 og 4.2).

Hvor høyt vil dette klatre? Folk i bransjen er tilbakeholde med spådommene, etter å ha brent seg på tidligere tiders skråsikkerhet. Mest konkret har Strawberry-sjef Alexander Henriksen vært, og anslått at dette flater ut på 750–800 millioner kroner i omsetning om tre–fire år.

Da jeg intervjuet Storytel-gründer og toppsjef Jonas Tellander for et drøyt år siden antydet han at det internasjonale markedet for lydbokstrømming ville øke med 15-20 prosent årlig, og klatre fra 40 milliarder kr til 200 milliarder kr i løpet av 10 år.

Husk at vi i Norden sitter i brøytebilen, foran en verden som kjører i utakt. I Tyskland selger man fremdeles mange lydbøker på CD. Her hos oss er slikt blott et minne.

Fanger nye grupper?

Betenkelighetene knyttet til det nordiske tempoet og «unlimited-sporet» er flere, men det er særlig fire som flyter opp: Kannibalisering, bestselgeri/manglende bredde, frykt for dårligere leseferdigheter i en utfordrende tid, og sist, men slett ikke minst: bekymringer knyttet til forfatterøkonomien.

Vi tar dem etter tur:

Fører strømmebølgen til en kannibalisering? Bare til en viss grad. Hvis vi holder oss til hovedteorien om at lydstrømmeomsetningen først og fremst spiser av pocketomsetningen, er det interessant å se at for hver krone vi har mistet i pocketomsetning de siste fem åra, har den norske strømmeomsetningen økt med femgangeren. Man kan altså anta eller håpe at lydbokstrømmingen fanger nye leser/lytter-grupper.

Høyt førstehinder

Går den ut over bredden? Det er vanskelig å unngå at tyngdepunktet blir på mer kommersielle titler. Allerede i utgangspunktet skjer det en seleksjon. Det koster mye penger å produsere en lydbok, og mange utgivelser kommer seg ikke over dette første hinderet.

Strømmingen premierer bøker som har effektive fortellinger, dialog og handlingen som beveger seg kjapt fremover. Disse vinner over de langsommere historiene. Feelgood, romance, krim og thrillere «overscorer». Men dette markedet er ungt og i endring: jeg tror eksempelvis at sakprosaen og ymse podkaster vil tygge betydelige markedsandeler fremover.

Hva gjør det med litteraturen? Vil forfatterne tilpasse seg den nye lydbokbølgen? «Slapp av – dere må fanden meg ha mer tiltro til oss forfattere. Kommer jeg til å skrive annerledes på grunn av dette? Nei», fastslo Tore Renberg under den nevnte strømmeseansen på Lillehammer – og la til: «Hvis noen andre kommer til å gjøre det, er det helt OK. Kanskje får vi en ny Dickens», sa Renberg spøkefullt med henvisning til tidligere tiders avisføljetonger.

Ekko, ekko

Hva med strømming, lesing og demokrati? Ser vi på PISA-undersøkelsen ligger en av fire norske gutter på de laveste nivåene i leseferdighet. 70 000 gutter i alderen 8-19 år leste ikke en eneste bok i fjor. Det er en svært bekymringsverdig. I en tid hvor mange forholder seg til ikke-redaktørstyrte sosiale medier og tilhørende ekkokamre og konspirasjonsteorier, er evnen til kritisk lesing og kildekritikk viktigere enn noen gang.

Er strømming lesing? Eller skader strømmingen leseferdighetene?

Det er mange trusler, alternative sysler og tidstyver her i verden. Men: Lydbøker er definitivt ikke en av fiendene. Har du litteratur på øret er du på en bra plass, du får ny innsikt og kunnskap, og ikke minst forholder du deg til ditt eget språk. For det er en interessant faktor at – i motsetning til andre strømmetilbud – skjer 85-90 prosent av lydbokstrømmingen på ditt eget lands språk. Det er sannelig verdt noe i en tid hvor enkelte strever med å finne det norske ordet for engelske ord og uttrykk du stadig bruker på forskjellige arenaer.

Viktig jobb

Og hva med forfatterinntektene? Vi kommer selvsagt ikke utenom pengene.  Skremt av erfaringene fra musikkbransjen og Spotify, står det sentralt å verne rettighetene og inntektene til de som har skapt bøkene. Primært forfatterne, men også forlagene.

Man kan mene mangt om fastpris versus fripris, men akkurat på strømmearenen har opphavsmenn og opphavskvinner et ekstra vern gjennom fastprisperiode, normalkontrakter og en regulert bokbransje. I motsetning til vårt naboland Sverige, har vi bare backlistbøker i tjenestene.

Norske forfattere kan fremdeles påvirke sine egne inntektsmuligheter. Det er en stor og viktig jobb som nå gjøres når normalkontrakt for lydstrømming skal meisles ut.

Tenksom dinosaur

Sannelig var de innom lydbøkene også i Forleggerforeningens Lillehammer-programpost med den selvpiskende tittelen «Hva skal vi egentlig med forlagene?». Der bød man på verdifulle impulser fra jura- og kritt-perioden: Da Storytel og lydstrømming ble bragt på banen fremhevet Cappelen Damm-forlegger Anders Heger at mye av den norske bokbransjesuksessen bunnet i at man hadde opptrådt som dinosaurer og beveget seg mer tenksomt av sted.

«Du må huske at dinosaurene døde ut», repliserte Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda, i sin rolle som en digital Tobias i tårnet. Før Press-redaktør Trygve Riiser Gundersen kjapt kontret med at dinosaurenes levetid på jorden langt hadde oversteget menneskenes.

Blytung lydsatsing

Trass i alle betenkeligheter har lydstrømmingen gitt bokbransjen en mulighet få hadde trodd ville dukke opp, hvis man hadde spurt for bare noen få år siden. Dette handler om en økt bevissthet på lyd generelt, vi er inne i en lydboom, med en tsunami av podkaster og blytung satsing hos blant andre NRK og VG.

Ordstyrer og Pelikanen-forlegger Eirik Bø spurte fra scenen på Lillehammer: «Er lydstrømmingen en åpenbaring eller dyret i åpenbaringen?»
Sannsynligvis ingen av delene. Kanskje heller en greyhoundvalp som ikke skal ales opp til veddeløp og gambling, men som må dresseres til å bli en god familiehund. Kanskje iblandet et par prosent dinosaur.

VEBJØRN ROGNE

 

 

161 Delinger