– Stipendet er ei lommelykt retta mot bøkene mine, sier årets mottaker Odd Eirik Sætre Færevåg.
Bjørnsonstipendet er på 25 000 kroner, og går til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til, og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er opprettet av Bokhandlerforeningen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Den norske Forfatterforening, og deles ut under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde i september.
– Å få Bjørnsonstipendet er jo heilt vilt. Og eit dugeleg klaps på skuldra for vel utført arbeid, sier årets mottaker Odd Eirik Sætre Færevåg.
Blei både månebedotten og oppskjørta
Færevåg er født i 1976 og jobber som lærer i Haugesund. I 2013 debuterte han som forfatter med samlingen Dagane grå, og i 2020 ga han ut Den vesle jenta og havet. Korte forteljingar frå Røvær 1899-2044. Om boka skriver juryen:
«Mange av fortellingene unndrar seg en tradisjonell sjangerbestemmelse […] De er erindringsutsnitt, korte tekster som ofte kommenterer seg selv. Fortelleren kan være en strandnellik, en måke, eller Odd Eirik Sætre Færevåg selv, for det er ingen tvil om at mange av tekstene har tydelige selvbiografiske trekk. […] Denne forunderlige blandingen av letthet og alvor, i tillegg til en utpreget tro på litteraturens betydning i livet, gjør Odd Erik Sætre Færevåg til en særpreget og god forfatter som fortjener vesentlig mer oppmerksomhet enn det som har blitt ham til del.»
Færevåg forteller at han ble både overrasket og glad da han fikk beskjeden om stipendet.
– Då eg fekk telefonen blei eg både månebedotten og oppskjørta. Det varte ganske lenge. Heilt til eg forstod at det handla om bøkene mine, ikkje meg. Då blei eg glad på vegne av Dagane grå og Den vesle jenta og havet. Det virkar som dei trivst i lag der ute i verda.
«Det var ein tre år lang svir»
Den vesle jenta og havet utspiller seg, som tittelen røper, ved forfatterens oppvekst- og hjemsted Røvær i Haugesund. Den vesle jenta i tittelen er forfatterens egen lillesøster, som døde i en ulykke da hun var fem. Likevel beskriver Færevåg teksten som en lys bok.
– Den er skrive i kjærleik til Røvær, der eg vaks opp, og til litteratur som har gjort inntrykk. Og til søstrene mine, ikkje minst ho som døydde i ei akeulykke i 1985. Eg streta imot å skrive om ulykka i sikkert 25 år. Ikkje ville eg skrive om den «eksotiske» oppveksten min på Røvær, heller. Men på eit punkt resignerte eg og bestemte meg for berre å skrive om Røvær. Med kvar forteljing har eg derfor leika med form og spurt: Korleis skal eg fortelje historia denne gongen? Det var ein tre år lang svir.
– Skiller seg ut
– Vi gratulerer Odd Eirik Sætre Færevåg så mye med Bjørnsonstipendet 2022 og gleder oss til å følge ham videre, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen.
– Årets stipendvinner skiller seg ut med usedvanlig stor språklig oppfinnsomhet og lekenhet. Han skriver om vanskelige temaer som tap og sorg, men makter å kombinere det såre og gripende med stor skaperglede. Vi ser frem til å presentere ham for publikum både under åpningen onsdag 7.9, i samtale med Vigdis Hjorth samme dag og på «Fole god bok til frokost» torsdag 8.9.
– Odd Eirik Sætre Færevåg er en særegen og usedvanlig sterk stemme i dagens litteraturlandskap, og det er en glede å få være med å gi ham Bjørnsonstipendet 2022. Vi vet at det ofte tar mange år og mye arbeid å bygge opp forfatterskap, og derfor er det fint å kunne bidra til å gi lovende stemmer anerkjennelse og midler til å fortsette skrivingen. Samtidig håper vi å sette søkelyset på forfatterskap som fortjener mer oppmerksomhet. Historien viser helt klart at Bjørnsonstipendet peker ut forfattere det er verdt å følge med på videre, sier Bokhandlerforeningens direktør Anne Schiøtz.
En lommelykt retta mot bøkene mine
Bjørnsonstipendet deles ut til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til fremover. Tidligere har det gått til nå kjente og etablerte forfattere som Gunnhild Øyehaug, Carl Frode Tiller, Johan Harstad, Mirjam Kristensen og Karl Ove Knausgård. Årets stipendvinner tar med glede imot de høye forventningene som kommer med stipendet.
– Stipendet er jo ei lommelykt retta mot bøkene mine. Så vil det vise seg om eg blir inspirert til å skrive meir, eller om eg stivnar i prestasjonsangst, sier Færevåg. – Men høge forventingar er ein god ting. Det hadde vore verre med låge forventingar. Det kjennest godt å vere 46 år og ung og lovande, når sant skal seiast.
På spørsmål om han har noen skriveplaner fremover, svarer han heldigvis:
– Ja. Det putrar noko på svak varme.
