Biskoper under solkorsets tegn

– Prester som støttet Quisling har kommet i skyggen, sier Geir Thorsdahl. Han er aktuell med "Quislings biskoper".

 Kunnskapen om prester som støttet Quisling under krigen er mangelfull.  Jeg har valgt å konsentrere meg om de prestene som lot seg utnevne til biskoper, de såkalte NS-biskopene. Så vidt jeg vet foreligger det ikke noen samlet fremstilling om disse prestene. Målet med boka er å tette dette kunnskapshullet, forteller Geir Thorsdahl, som denne høsten er aktuell med Quislings biskoper (Kagge).

Geir Thorsdahl er historiker og har særlig jobbet med ytterliggående bevegelser, med vekt på fascisme og nasjonalsosialisme. Hans høstaktuelle bok, Quislings biskoper, forteller historien om biskopene som holdt seg lojale til Nasjonal Samling under okkupasjonsårene.

– Jeg synes at historikere har hatt liten interesse for prester som støttet Quisling, forteller Thorsdahl.


UKJENT SIDE: Geir Thorsdahl skriver om en ubelyst side av norsk okkupasjonshistorie.

Motstandsprestene i den norske kirke har blitt gitt mye oppmerksomhet, og det er få bøker om okkupasjonstiden som tar for seg prestene som forble lojale til Vidkun Quisling under annen verdenskrig:

– Like etter krigen kastet flere aktive motstandsprester seg over NS-kirken og publiserte bøker som utkom i store opplag. Når NS-prester ble omtalt, manglet det ikke på skjellsord. Nyansene uteble. Bøkene er verd å lese også i dag ettersom de tydelig beskriver hvordan tidsånden var i prestekretser like etter krigen. Den var til de grader hatefull. I teologiske kretser er kunnskapen om NS-kirken naturligvis bedre og det er kommet betydelig bidrag til større forståelse av prester som støttet Quisling, forteller Thorsdahl.

Hvem var biskopene?

– Jeg tror at hovedsynet på kirkens holdningskamp under krigen blir stående. Det store flertallet av folket slo ring om kirken, den betydde mye for folk flest, også for de mer kirkefjerne. Det var det eneste stedet folk kunne høre åpen kritikk av regimet. Til tross for utallige forsøk på å kneble motstandsprestene, klarte ikke NS-regimet å bringe kirken til taushet. Snarere tvert imot, sier Thorsdahl.

Med Quislings biskoper har Thorsdahl sett nærmere på de elleve biskopene som ledet kirken i nasjonalsosialismens tegn under krigen. Men hvem var de?

– Ingen av disse prestene hadde oppnådd noen fremstående posisjoner i kirken før krigen. De fleste var sogneprester. Som de fleste mellomkrigsprestene, var de kritiske til Arbeiderpartiet, kommunismen og det angivelige moralske forfallet i samfunnet.  Alle støttet nasjonalsosialismen, men to ble aldri medlemmer av Nasjonal Samling. Samtlige viste stor entusiasme da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen. Det er framfor alt redselen for kommunismen som forente biskopene.

Geirs dokumentarfavoritter:

Øystein Sørensen: Fra Marx til Quisling
Eirik Veum: Nådeløse nordmenn
Hans Fredrik Dahl: To-bindsverket om Quisling

Nazister eller ei?

Men det var ingen forent front hos NS-prestene, og de var svært ulike i sin fremgangsmåte:

– Som biskoper var de svært ulike. Noen var aggressive i møte med motstandsprester, mens andre prøvde å overse dem. Flere profilerte seg sterkt politisk som ordførere eller tingmenn, to gikk til anskaffelse av hirduniform. Noen politiserte gudstjenesten i kirkerommet, andre holdt nøytrale prekener. Bare en av biskopene kan betegnes som aggressiv antisemitt, men noen kom med sterkt jødefiendtlige utsagn. Flere tok avstand fra regimets jødepolitikk og en valgte å fratre av denne grunn.

Med alle kollaboratører dukker spørsmålet om de virkelig var nazister opp. Thorsdahl er usikker på hvordan man skal definere NS-biskopene:

– Jeg er usikker på om alle NS-biskopene virkelig mente hva de sa under krigen. Ganske tidlig i krigsforløpet kunne det se ut som om tyskerne hadde fått et varig grep om Europa. Det er grunn til å tro at noen prester valgte å tre inn i kirkens høyeste embete av opportunistiske grunner. Ingen av NS-biskopene innrømmet dette etter krigen.

Kirkekamp og konflikter

– Vår egen okkupasjonshistorie viser at kirkens ikke-voldelige holdningskamp var svært virkningsfull. Okkupasjonshistorien forteller oss også at noen uansett vil støtte bevegelser som ulovlig tilraner seg makt, sier Thorsdahl.

Historien om kirkekampen av 1942 er godt belyst i norsk okkupasjonshistorie, og prestene som motarbeidet Nasjonal Samlings nazifiseringsforsøk er blitt viet stor sideplass i krigshistorien. Men prestene som støttet Quisling har kommet i skyggen.

– Kunnskapen om NS-kirken er mangelfull og det hersker mye forvirring som jeg prøver å rydde opp i. For å være ærlig, tror jeg ikke folk flest vet så mye om NS-biskopene. I boken legger jeg vekt på å skildre den vanskelige hverdagen biskopene befant seg i. Det står også sentralt å beskrive de viktigste konfliktene som oppstod i biskopkollegiet.

Kirkekampen, og NS-biskopenes historie, er viktig for vår forståelse av okkupasjonstiden og samtid mener Thorsdahl:

– Historikere har en særlig plikt til å vedlikeholde og fornye kunnskapen om vår historie. Vi har faktisk noe å lære av den. Det er viktig å ha en beredskap mot fremveksten av autoritære og totalitære regimer.

 

 

Hovedbilde: Omslagsutsnitt fra Quislings biskoper (Kagge, 2017) – Nasjonalbiblioteket
Foto Thorsdahl: Sturlason/Kagge

 

 

63 Delinger