Beate Grimsrud til minne

DET ER MULIG VERDEN ALLTID
VIL VÆRE FREMMED FOR MEG

vil du se noen kule slalåmhopp?
(sier Beate Grimsrud)
etter intervjuet
vi er i Stockholm
i 2001
det er lyst
og passe varmt
og jeg nikker, så klart jeg vil
Beate tar rennefart med sparkesykkelen
og suser
og hopper
til høyre
til venstre
til høyre
til venstre
over gresset
i en liten park
i den svenske hovedstaden
som Ingemar Stenmark
eller Kjetil André Aamodt
eller begge

ja, begge
Beate var jo alltid
begge

hva gjør du for tiden?
spurte jeg henne noen minutter i forveien
ingenting
(sa hun)
jeg gjør ingenting
jeg går knapt ut døren
og jeg vil helst ikke ut av pysjen
jeg er midt i en roman

det er jo fiksjon jeg driver på med
og det er det ytre som er fiksjon
ikke det indre
det eksistensielle
det er som regel her folk tar feil
de tror at bare det ytre stemmer
så er det selvbiografisk
men sånn er det ikke

jeg merker
når jeg skriver
at jeg ikke er interessert i helheten

heller tanker
og inntrykk
og lyder

jeg skriver ikke det jeg har tenkt å skrive
jeg skriver det jeg tenker når jeg skriver

jeg er ikke
de lange linjenes
kvinne

så er det greit om jeg kuber deg?
hæ? hva betyr det? å komme ut i Cub-serien?
det er et tankeeksperiment
å, åkei
det begynner med at du ser for deg en ørken
åkei
gjør det
åkei
gjør du det?
jada
se for deg en kube i denne ørkenen, hvordan ser den ut?
hva mener du?
du bestemmer hvordan kuben ser ut
å, javel, den er oransje og litt under en meter stor
og hvordan ligger den i sanda?
den står opp
opp av sanda?
ja
åkei, se for deg en stige, hva er stigen laget av?
(Beate begynner å le)
den er laget av greiner
og hvor er den i forhold til kuben?
den ligger inntil
står inntil, mener du? opp i luften?
nei, kuben er for liten til det, stigen ligger langs kanten, horisontalt
åkei, se for deg en hest, hvordan ser den ut?
den er stor og beige, en arbeidshest, skikkelig brei over ræva, med nydelig man og diger, bustete hale
og hvor er den plassert i forhold til kuben?
inntil, den roter med mulen mot kuben, kanskje det er noe mat der, kanskje slikker den litt bark av greinene på stigen
tusen takk, det var det
ingen årsak
vil du vite hva svarene dine betyr?
ja, klart det, kom igjen
åkei, kuben er egoet, som heldigvis for deg er veldig lite, samtidig som oransje kan peke mot sola, det største og mest livgivende objektet i det vi kjenner av universet
eller bare en appelsin, eller klovnenese
eller det, men at den ligger i sanda er bra, det betyr at du er jordnær
(Beate ler igjen)
stigen er vennene dine, at den står lent inntil kuben betyr at vennene dine lener seg mot deg
ja, det er riktig
at den er laget av greiner skjønner jeg ikke sånn med en gang, kanskje vennene dine er en liten skog?
(Beate bare ler)
hesten er han eller hun du er glad i akkurat nå, og det ser jo veldig bra ut, for hesten er stor og hardtarbeidende, men også intim, helt inntil deg med mulen, på jakt etter mat, eller en eller annen form for næring, han eller hun du er glad i er nok minst like glad i deg, tenker jeg, det er kanskje litt rart at du tillater dem å spise barken av vennende dine?
nei, nei, det er greit, det er helt greit

sånn
nå ble du kuba

jeg tror framtiden
kommer til å betrakte vår tid
med en stor grad av forbløffelse
hvordan vi tok oss til rette i naturen
og den totalrådende konsumkulturen vi lever i
ting som av nødvendighet må forandre seg
for femti år siden var det en dyd
å stoppe sokker, i dag
er det utenkelig

vi i lever i et samfunn
som skjelver av redsel for at
vi skal finne på noe annet å være
enn forbrukere

jeg tenker at det å være forfatter
vil si å være større enn seg selv og

det at du finner disse bøkene inni deg
ikke hadde skjedd
om du ikke hadde satt deg ned
og lett etter dem

det er så rart!

du kjenner det uttrykket «født i går»?
som ofte er en fornærmelse?

jeg er litt sånn
litt født i går

og det er mulig at verden alltid
kommer til å framstå som fremmed for meg
samme hvor lenge jeg har vært her

vil du se noen kule slalåmhopp?