Gard Sveen fikk både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for sin debut. Denne høsten kom han med en ny krimroman og den er delvis inspirert av Thomas Quick - saken.
Forfatter: Gard Sveen (46)
Aktuell med: Helvete åpent (Vigmostad og Bjørke)
Tommy Bergmann finner en prostituert jente hardt skadet i en leilighet i Oslo. De omfattende skadene har urovekkende likhetstrekk med en rekke drap som ble tilstått av læreren Anders Rask for flere år siden. Men Rask sitter innelåst på psykiatrisk sikkerhetsavdeling – han kan ikke stå bak.
Moren til en av de drepte jentene leser om saken. Hun er sikker på at datterens gamle lærer er uskyldig dømt – og at hun vet hvem morderen er. Men uansett hvor overbevist hun er, kan hun likevel ikke si noe. For da vil hennes egen hemmelighet fra da datteren forsvant i 1988, bli avslørt.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg ville skrive en bok som var ulik min debutbok, Den siste pilegrimen, som var en historisk krim, inspirert av virkelige hendelser fra andre verdenskrig. Jeg ønsket å skrive en bok som var mer rettlinjet denne gangen og (nesten) ikke vekslet mellom tidsnivåer. Samtidig ønsket jeg å beholde grunntonen fra Pilegrimen, men klangbunnen er nok enda mørkere denne gangen. Helvete åpent kan også sies å ha blitt inspirert av virkelige hendelser, nemlig av Thomas Quick -saken, der svenske Quick (Sture Bergwall) på 90-tallet ble dømt for åtte drap, men senere frikjent for alle.
Tre favoritter:
Joan Didion Play it as it lays. The Queen of Cool, mest kjent som sakprosaforfatter, men også en stilist av en annen verden som romanforfatter. I samme gate som:
Bret Easton Ellis Less than zero. En Hemingway for vår tid. Rikmannsungdom definerer nihilismen i en samfunn der det ikke lenger finnes noe å oppnå. Fjernt for de fleste nordmenn på 80-tallet, men desto mer relevant i det landet vi i dag ser rundt oss.
Richard Yates The Easter Parade. Hvilken annen forfatter skriver så brutalt om menneskets vesen og forholdet mellom mann og kvinne? Om hvor lett det er å kaste bort et liv, om menneskets evne til å lyve for hverandre, men ikke minst for oss selv – og de evinnelige valgene man tok, men kanskje ikke skulle ha tatt – og vice versa.
Uslipt diamant:
Roar Ræstad. Krimdebutant i fjor med Sovende hunder. Kunnskapsrik, troverdig og tett fortelling om en politimann mellom barken og veden i Trondheim under andre verdenskrig. Jeg gleder meg til oppfølgeren og resten av serien.
Sist leste bok:
Hans Olav Lahlum: Haimennesket. Klassisk Lahlum. Som en Rubiks kube, der du vet at «alt henger sammen med alt», og nesten må ta notater mens man leser for å komme fram til løsningen. Som viser seg å være feil. Så må man begynne om igjen, helt til man kommer til slutten.
Hvordan jobber du?
En salig blanding av planlegging og «frontlyktmodellen». Har en begynnelse, en slutt og noen vendepunkter før jeg begynner å skrive. Hvordan det blir bok av det til slutt, er det ingen forunt å forstå. Jeg skriver for det meste hjemme, men Den siste pilegrimen, ble til dels også skrevet «på veien», altså på flyplasser og hotellrom. Det fungerte ganske bra. Jeg kan nok skrive stort sett hvor det skal være og er ikke så avhengig av faste rutiner, bortsett fra å skrive litt (nesten) hver dag, selv om det selvsagt hjelper godt på framdriften i skrivinga.
Jeg har ett års permisjon fra jobben i Forsvarsdepartementet, og det er selvsagt noe helt annet å kunne skrive på dagtid enn å klemme inn skriving i «tiden som blir igjen». Men har man en bok i hodet, så får man den ut på et vis, det er bare et spørsmål om hvor lang tid det kommer til å ta. Jeg er mildt sagt entusiasmedrevet og lite glad i pirking og flikking og manusvask, men hvem er vel det? Et par runder med slavedrift fra redaktørens side er et absolutt must.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Moira Langtry fra The Grifters av Jim Thompson. Selve inkarnasjonen av dama som mora di advarte deg mot. Helt sikkert det dummeste jeg noensinne hadde gjort, men definitivt ikke det kjedeligste. Blakk, rundlurt og en drøy erfaring rikere.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Jeg har vondt for å se at De Aderton noen gang skal gi prisen til en norsk forfatter igjen. Uten at jeg helt vet hva jeg snakker om, så vil jeg anta at det står uendelig mange forfattere med store forfatterskap i verden foran i køen. Fordelingen Russland 5 og Norge 3 tror jeg ikke helt vil tippe i Norges favør for eksempel. Det er vanskelig å forestille seg at en norsk nålevende forfatter skal få prisen når Tolstoj aldri fikk den. Eller Virginia Woolf. Eller James Joyce.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Festlera. Klarer ikke bestemme meg for om den demokratiseringen av narsissismen som sosiale medier bærer i seg er en grunnleggende god eller dårlig ting.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet?
La oss gå helt mainstream og trygt: finn.no for biler jeg ikke har råd til å kjøpe, og Bruun-Rasmussen.dk for kunst og møbler jeg heller ikke på noen måte finner plass til i lommeboka.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
På dansebandfestival med Knausgård og et bedre måltid på Max Burger på Nordby shoppingsenter med Solstad. Tror begge deler hadde blitt svært så trivelig.
(Hovedfoto: Charlotte Hveem)
