DAGENS SOMMERGJEST: Nora Campbell starter etter sommeren i stillingen som forlagssjef for Aschehoug skjønnlitteratur. Dermed er sommeren full av kribling i magen, og innkjøp av blanke notatbøker - og selvsagt til for gjenoppdagelse av kjærligheten for litteraturen.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Det blir svensk sommer på meg i år. Familien og svigerfamilien har hvert sitt sted her, så vi pleier å pendle mellom kystferie i Fjällbacka og de svenske skogene i Dalsland. Heldigvis er jeg en av dem som elsker både saltvann og ferskvann. Årets oppdagelsesreise går til Gotland.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Langsomme dager, bøker, familie og venner. Jeg elsker det som skjer når jeg leser i ferien, det er som en portal tilbake til den leseren jeg var da jeg var liten, jeg blir bare sugd inn i bøkenes univers, hvor verken redaktørblikket, jobbvurderingen eller den kultursosiologiske selvbevisstheten slipper inn, bare meg og den teksten jeg har foran meg. Ok, kanskje jeg overdriver litt, men likevel: Sommeren innebærer ofte en fantastisk gjenoppdagelse av hvor sterk kjærligheten min er til litteraturen.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– De siste månedene har jeg nesten bare hatt tid til å lese med Aschehoug-trøya på. Det har til gjengjeld innebåret mange fantastiske opplevelser. Ellers var jeg en av mange i bokbransjen som leste Anna Karenina i vinter. To av forfatterne jeg jobber med, Maja Lunde og Aslak Nore, hadde lest den og jeg syntes den var så formidabel. Aslak har nok fått mange til å innrømme både for seg selv og andre at vi egentlig bare hadde sett den på film. Nå er den lest, og ja, det er jo en menneskeinnsikt og sans for detaljer her som føles så frisk og levende at jeg faktisk fikk den der sommerferiefølelsen.
– Øverst i den alltid overoptimistiske feriebunken, under en stabel av forhåndseksemplarer fra konkurrerende forlag, ligger min kollega Sverre Henmos På vei hjem. Så må jeg endelig få lest Sally Rooney og sisteboka i trilogien til Rachel Cusk.
– Bøker på papir, på brett eller på øret?
– Ja, takk! Tilgjengelighet er viktig, og jeg er glad for at å bla frem en e-bok eller lydbok på trikken er et reelt alternativ til fordummende scrolling. Men det er bøker på papir som står mitt hjerte nærmest. Det er litt som med fyr på peisen kontra panelovn. Begge deler funker, og man ville ikke vært den andre foruten, men opplevelsen foran peisen gir noe annet, noe som føles sunt for sjelen.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Jeg er helt utrolig svak for grillet entrecôte. Med en god salat til og en deilig vin er det toppen av luksus. Men jeg går ikke av veien for grillet fisk eller annen sjømat. Jeg er generelt veldig matglad, så hvis jeg er sammen med fine folk, og det er vær til å sitte ute, blir det nok fint uavhengig av menyen.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Jeg skulle gjerne samlet den nye norskredaksjonen i Aschehoug. Vi har ansatt nye redaktører, to usedvanlig trivelige fyrer, og i tillegg til oss tre damene som er der fra før, tror jeg vi blir en veldig bra gjeng. Jeg gleder meg sånn å oppdage hva som skjer når vi sitter sammen rundt et bord. Vel er jeg ny som leder, men jeg skjønner jo at her gjelder det å smøre seg med tålmodighet til etter ferien.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Blomstene må gå til den uforlignelige Trygve Åslund, som jeg overtar forlagssjefskontoret etter i august. Trygve har vært en fantastisk sjef for meg i åtte år, og lært meg så mye om forlag, om forfattere, og om å skille viktig fra mindre viktig. I tillegg har han vært en strålende, klok og støttende samtalepartner gjennom alle disse årene, ikke mindre nå etter det ble klart at jeg skal overta hans stilling. Han sniker seg unna kakefest når han nå skal over i en ny rådgivende rolle i forlaget, så han får tåle at jeg snakker litt pent om ham her.
– … og hvem ville du gitt en neve brennesle?
– Er ikke sommeren en tid for å la agg, misunnelse og skadefryd ligge? Jo, jeg lar brenneslen stå og forsøker heller å advare andre om hvor de ikke må tråkke.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Boklov, boklov, boklov. Vi har et fantastisk litterært system i Norge, men det er skjørt og avhengig av tillit mellom partene. Det er bare å se rundt seg i verden for å se hvor raskt tillit og normer kan brytes ned, og i den krevende fasen bransjen står overfor, er det kollektive avtaleverket og de politiske rammene ekstra viktige å hegne om. Vi må huske at vi kjemper for mange av de samme verdiene.
– BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?
– Haha, jeg pleier alltid skygge unna sånne internettavstemminger, så jeg hadde trodd jeg skulle slippe å mene noe i sakens anledning. Spesielt vanskelig er det fordi noen av litteraturhistoriens sterkeste karakterer kommer fra sagaene og Ibsens dramaer og faller utenfor kåringens avgrensning (min navnesøster Nora ville fort ha fått min stemme!). Han er utrolig nok ikke med på listen, men må det ikke være Sult-helten, da, som er tidenes norske romanfigur?
– Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?
– Har alle det bra? Jeg er ganske kollektivt orientert. Det er stort sett en god egenskap.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Gleder du deg til høsten? Og svaret på det er ja. Back-to-school-sesongen har for meg alltid vært blant årets høydepunkter. Følelsen av nytt pennal, blanke notatbøker, brune føtter nedi sokker og sko igjen, klare for et nytt år, får meg til å krible av inspirasjon, optimisme og pågangsmot. I år blir nok følelsen spesielt sterk siden jeg skal begynne i ny jobb. Så om det ikke blir nytt pennal, blir det i alle fall nye notatbøker.
