USAs biblioteker er under tungt skyts fra bevegelser som vil sensurere bøker med LHBT-innhold. Noen bibliotekarer har fått kjenne kampen på kroppen.
Bibliotekaren June Meissner var i ferd med å stenge for dagen på folkebiblioteket i Boise der hun jobber, da en mann kom bort til henne og ba om hjelp.
Som bibliotekar er det en del av jobben til Meissner å svare på låntakeres spørsmål, og å være til hjelp for lokalsamfunnet er en av hennes favorittaspekter ved jobben.
Men da mannen kom nær nok, prøvde han å slå henne i hodet.
– Jeg blokkerte slaget, og han begynte å rope fornærmelser og antydet at han skulle komme tilbake og drepe meg, forteller Meissner, som er transkvinne.
Sensur
Juni er pridemåned flere steder i verden, og feiringen av LHBT-kultur, kjærlighet og politisk framgang er godt i gang. Men årets pridemarkering i USA skjer samtidig som LHBT-personer i landet sier de står overfor økende vanskeligheter på jobben, alt fra å bli feilkjønnet til fysiske angrep.
Bibliotekarer som ikke føyer seg etter etablerte kjønnsnormer, som Meissner, sliter også med økende krav om forbud og sensur av bøker som handler om kjønnsidentitet, seksuell legning og etnisitet – noe som føles personlig for enkelte av dem.
– Når vi ser angrep på disse bøkene, må vi forstå at det også er angrep mot denne typen mennesker, sier Emily Drabinski, leder for den amerikanske bibliotekforeningen (ALA).
– Å se at identiteten min blir brukt som våpen mot biblioteker og bibliotekarer, menneskene og institusjonene jeg bryr meg mest om, har gjort dette til et vanskelig og smertefullt år.
– Stemmefisking
I 2023 registrerte ALA det høyeste antallet boktitler med begjæringer om sensur hengende over seg siden registreringene startet for 20 år siden. Antallet på 4240 boktitler overgikk det forrige rekordåret 2022 med 65 prosent. Oppveksthistorien «Gender Queer» av Maia Bobabe toppet listen over den mest påklagde bibliotekboken for tredje år på rad.
Amerikanske folkevalgte vurderer i økende grad både søksmål, bøter og til og med fengselsstraff for å distribuere bøker som noen anser som upassende, inkludert i Meissners hjemdelstat Idaho. Der har de folkevalgte vedtatt at lokale påtalemyndigheter kan anmelde folke- og skolebiblioteker dersom de ikke holder «skadelig» materiale borte fra barn. Den nye loven trer i kraft 1. juli.
– Jeg tror at mye av det politiske snakket om det gjør situasjonen verre og farligere for meg. Det er så mye stemmefisking og forsøk på å gjøre folk opprørt, sier Meissner.
På vakt
Mannen som angrep June Meissner, ble pågrepet og dømt, men hun sier at selv om flesteparten av samhandlingene hun har på jobb, er positive, vokter hun seg fortsatt i tilfelle en samtale blir utrygg.
– Som en som jobber ansikt til ansikt med låntakere og prøver å hjelpe folk så mye som mulig, så er det en hindring, forteller hun. Meissner sier at hun venter med å få øyekontakt med en låner, og at blikket deres når de ser på henne, avgjør om hun bør være forsiktig.
Den Florida-baserte gruppen Moms for Liberty, som beskriver seg selv som en foreldrerettighetsorganisasjon og omtaler medlemmene sine som «glade krigere», har stått i front for det landsomfattende framstøtet for å fjerne bøker som omhandler etnisitet og kjønnsidentitet fra biblioteker.
En av grunnleggerne, Tiffany Justice, sier gruppen ikke er anti-LHBT. Men ifølge ALA har omtrent 38 prosent av bøkene Moms of Liberty har klaget på eller kritisert, nettopp LHBT-temaer.
Begrenser tilgang
Til tross for tusenvis av begjæringer om å sensurere bøker om kjønnsidentitet og legning er de juridiske retningslinjene for å anse materiale som upassende eller skadelig for mindreårige veldig spesifikke, og domstolene har historisk sett gitt bibliotekene medhold. Det sier Vera Eidelman, advokat for American Civil Liberties Union, som jobber med ytringsfrihet.
– Bare det faktum at noe skildrer sex og nakenhet, eller viser disse tingene, er ikke nok til at det kvalifiserer som upassende, sier hun.
Men likevel har boksensur-bevegelsen i mange tilfeller oppnådd målet sitt og begrenset tilgangen til materiale der LHBT-ungdom kan se seg selv avspeilet.
Fra og med 1. juni har bibliotekene i delstaten Louisiana måttet la det være opp til foreldre eller foresatte å bestemme hvilke bøker barna deres får låne. M’issa Fleming, en ikke-binær bibliotekar i byen New Orleans, sier denne nye loven er det motsatte av hjelpsom for LHBT-barn og ungdom. Disse ungdommene har allerede høyre risiko for å bli ofre for vold, rusmiddelbruk og selvmord enn sine heterofile, ciskjønnede jevnaldrende.
Og å miste tilgangen til bøker med LHBT-tema kan føre til at de henvender seg til upålitelige kilder, sier Fleming.
– Folkebibliotekene kunne ha tilbudt så mange måter som mulig for å gjøre det mindre farlig å lære om seg selv, men loven har bare gjort det enda mer utfordrende, sier hen.
– Glad og stolt
Chaz Carey, en barnebibliotekar i Worthington i delstaten Ohio, vet selv hvor stor innvirkning bøker kan ha. Alison Bechdels selvbiografi i tegneserieformat, «Fun Home» fra 2006, der forfatteren forteller om hvordan hun fant ut av seksualiteten sin, endret Careys liv som tenåring.
– Jeg følte meg sett. Det var som om hele kroppen min tok et lettelsens sukk. Det er så viktig at disse bøkene er å finne i bibliotekhyllene. De redder liv, sier hen.
Carey sier at å være barnebibliotekar er drømmejobben, men økningen i begjæringer om å sensurere bøker og anti-LHBT-retorikk tærer på psyken. Hen blir ofte feilkjønnet på jobben, av og til av låntakere som gjør det med vilje mens de lufter sine politiske overbevisninger.
– Den politiske stemningen er en ekstra bør når vi navigerer livene våre og hvilken plass vi har i samfunnet, sier Carey, og legger til:
– Det hjelper å sette av litt tid til å være lei seg, men så velger jeg å være glad og stolt over den jeg er.
